90210, jeg forstår ikke hvorfor jeg følger med på det. Jeg har hatt en crush på Gillian Zinser, men én person kan ikke redde den smørja nå. Castle begynner å plage meg litt (og jeg får en X-Files følelse). Jeg følger fortsatt med på grunn av min enorme forelskelse fra tidligere (jeg tror den var på sitt beste med den andre sesongen). The Big Bang Theory er kanskje den eneste serien som fortsatt er sjarmerende, men jeg syntes kanskje at Raj burde skrives ut av serien. Jeg tror jeg aldri har likt ham, antageligvis fordi han mistet capsen rimelig fort.
Men når jeg sitter og irriterer meg over dem som verst, er det godt å ha kompiser som sier "Se denne serien i stedet!" Et voila: Game of Thrones, Buffy the Vampire Slayer og Sherlock! Dessverre så jeg aldri Buffy da det gikk på TV etc. Mesteparten av årsaken til at jeg syntes den serien er så awesome, er på grunn av Seth Green selvfølgelig. Men så skjedde dette og da følte jeg for en liten pause egentlig:
Nei, nei, nei! Det er så feil! Det er vel ingen overraskelse hvem jeg "ship"?
I will go down with this ship!
En annen serie som var ganske brutal med mine favorittkarakterer, var definitivt Game of Thrones. Daenerys Targaryen og Khal Drogo, Eddard Stark og Tyrion Lannister var de jeg likte best, og syntes avslutningen ble litt vel brutal. (Men det er en awesome serie; De som ikke har fått det med seg - se den!)
Men det skal sies at jeg ATM har dilla på Sherlock Holmes-universet, det være filmen fra 2009 med Robert Downey jr., House M.D. eller BBC-serien Sherlock. Det er alle hysteriske versjoner av Sherlock Holmes. BBC-serien består foreløpig bare av tre episoder (hver episode varer dog en halvannen time), noe som er brutalt lite for noe så genialt. Noen ganger, for eksempel når alle seriene jeg følger med på (90% av disse er amerikanske produksjoner) plutselig daler i kvalitet, tenker jeg at de britiske seriene er de mest geniale. Se på seriene Being Human (i det minste den første sesongen), Black Books, Misfits (de første to sesongene i allefall), Spaced og The IT Crowd: De er hysteriske.
Misfits kommer med ny sesong i november, men den kuleste karakteren, Nathan Young (Robert Sheehan) er skrevet ut av serien, så derfor har jeg en mistanke om at kvaliteten kommer til å dale der. For folk som ikke er kjent med serien: Misfits handler om en gruppe antisosiale ungdommer i samfunnstjeneste som får superkrefter etter en storm. Og antisosiale ungdommer med superkrefter vil du ikke kødde med...
En annen serie jeg egentlig har skrevet masse opp tidligere, er serien Spaced (1999-2001). Folk som liker Shaun of the Dead (Edgar Wright, 2004) og Hot Fuzz (Edgar Wright, 2007), burde sjekke ut denne serien. Den består nemlig av det geniale samarbeidet mellom Edgar Writgh, Simon Pegg og Nick Frost, og deres lek med genreforventninger og filmreferanser. Jeg ville si det er en gullgruve for filmnerder. Det sies at det var under innspillingen av en episode her at de fikk ideen om Shaun of the Dead. Men hva handler serien om? Det kan sies at det er to fremmede som utgir seg som kjærester for å få seg en leilighet og hvordan de må lure sine (eksentriske) naboer. (Britiske serien har nesten en fascinerende tendens til å handle om ingenting, altså at de ikke har noen rød tråd som samler episodene sammen til en helhet.)
Og så er det Sherlock! Tre lange episoder og geniale karakterer. Jeg er ganske flau over det faktum at det gikk 3-4 sesonger før jeg så referansene til Sherlock Holmes i House M.D.-serien. Men til mitt eget forsvar så har jeg bare sett en episode her og der av den serien, og da er det vanskelig å få med seg helheten. Sherlock er en annen moderne versjon, som finner sted i dagens London. Men det kuleste er karakterene: En sosiopat og en soldat fra Afganistan, Benedict Cumberbatch og Martin Freeman.
Som med Pegg og Frost, har vi denna bromancen mellom Holmes og Dr. John Watson, som er ganske hysterisk. Halve greia i filmen med Robert Downey jr. og Jude Law er selve forholdet deres. Men det jeg tror fascinerer meg mest med disse versjonene av Holmes, er hvordan han forholder seg til andre mennesker. Når han (Cumberbatch) kjeder seg, går han for eksempel løs på veggen med en pistol. Eller når han står på et åsted over et lik og reagerer med eksentrisk entusiasme. Men, ja. Jeg har forelsket meg vilt i denne serien og da er det vanskelig å si noe utenom det. (Jeg håper det kommer flere episoder ASAP, men i mellomtiden kan jeg jo forsøke å se på Doctor Who, og jeg tviler på at det blir vanskelig.)
Ignorer klokkeslettet som vises, nå er det faktisk langt over leggetid (03.00!).
God natt :)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar