På God Morgen Norge på TV2 i morges, var Elisabeth og Nissan gjester i forbindelse med teaterstykket Jul i Prøysenland. Jeg forguder disse to! De er så herlige, de har en herlig kjemi og Julemorgen har ikke vært det samme siden de sluttet. Jo, det var koselig med Jostein Hasselgård, men NRK har byttet programledere hvert eneste år og dét programmet trenger er tradisjon. La dem i det miste få være programledere for Julemorgen et par år før dere finner ut at det ikke funker. Det er hovedproblemet mitt, vi får ikke tid nok til å bli knyttet til dem. Det er i alle fall slik jeg følte det med Elisabeth og Nissan. (Ja, selvfølgelig ser jeg fortsatt på Julemorgen? Der spiller de jo Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen på Julaften!)
Og når vi snakker om ”Barne-TV”; Hvorfor bruker NRK den dumme kalenderen med å finne en bok med tall på i en gigantisk bokhylle? Hvorfor kan de ikke bare bruke kalendrene som følger med TV-serien? Syntes det var koselig jeg! Nå får barn ingen gåter de skal huske på under episoden, og heller ingen mulighet til å finne den før programlederen. Syntes det er en sjarm i det jeg da, at programlederne leker litt dumme for at barna skal tenke selv – hallo?
Og min analyse av Jul i Blåfjell (på den tidligere bloggen min) ble direkte framført i går, episode 8. ”Det er lettere å leve med jorden, enn å jobbe mot den.” Og blånisser låner og gir noe tilbake (å resirkulere), mens bygdefolk ødelegger jorden ved å jobbe mot den (ikke resirkulere). Deres aktiviteter skaper en gråluft som er sterkere enn blåtimen, og dette betyr enkelt og greit at mennesker ikke jobber med jorden, og deres forurensning er mer enn naturen kan tåle. Så Barne-TV er ikke dumt, i alle fall ikke Jul i Blåfjell, det er jo faktisk intellektuelt. Mamsen og Lillegutt kan framstille den uvitende og kyniske håndteringen av miljøproblemene, de gjør det for penger og ikke for naturen, og ordføreren representerer simpelthen politikerne uengasjement i problemet – bare søppelet er borte er de fornøyde. Blånissene representerer, som nevnt ovenfor, naturen. Dette var ting jeg kunne lese ut fra første episode, og det var nesten litt gøy å få det bekreftet:) Det jeg sa om karakterene Selma og Kåre er egentlig bare for humorens skyld, men det er tydelig at de har byttet litt om på de feminine og de maskuline trekkene med prototyper. I sammenligning med Kåre er Selma maskulin, med utgangspunkt i at hun tar beslutninger, løser problemer og er på redningsaksjonen, mens Kåre hjelpeløs må vente hjemme på grunn av ryggskader. Man kan si at de har byttet om på kjønnsrollene, men det vil nok være fornærmende på Selmas karakter å hevde noe slikt. Kanskje til og med diskriminerende for feminister. Siden hun er en selvstendig og uavhengig kvinne, må hun bli oppfattet som maskulin? Nei, slik er det ikke. Mine uttalelser om Selma og Kåre var faktisk bare for moroskyld.
