Da er et nytt år allerede i gang og nå kommer det jeg liker aller best: topplister og rangeringer av det beste fra året som var.
Istedenfor å ha et uendelig langt innlegg vil jeg dele dem opp i forskjellige deler. Denne delen kommer til å ta for seg musikkåret. Jeg har ikke vært like oppdatert på det nyeste av det nye i år. De mest spilte låtene på mine spillelister viser at jeg har hørt mye på soundtrack, vært på teater og blitt inspirert av TV-serier Glee og The Voice. Men spillelistene bærer nok også preg av at jeg har hatt en usedvanlig vanskelig år. Som om ikke det å fullføre en mastergrad er tøft for det sosiale livet, slet jeg veldig med depresjoner. Noe jeg fortsatt gjør. Men musikk er god medisin for mørke sinn. Noen ganger hører man musikk som aldri før.
På nyåret så jeg "Les Misérables" for første gang på film, noe som kanskje ikke nødvendigvis er spesielt heldig for musikalen, men det var musikken og Éponine som virkelig traff meg. "On My Own" er på mange måter historien om mitt eget liv og man finner en trøst i det at andre føler på det samme som deg.
I januar reiste jeg også til London med min bestevenn og der så vi "The Lion King" på Lyceum Theatre. En av mine bieffekter ved å ta tak i depresjonen er at jeg har blitt en ordentlig grineguri. Da jeg fikk høre "They Live in You" ble jeg overraskende rørt. Den traff et eller annet inne i meg og sangen ble med meg gjennom hele året og trøstet meg på vonde dager.
I London havnet vi også på et vors hvor de spilte jazzmusikk som passet perfekt inn i en Woody Allen-film. Dermed ble det mye Django Reinhardt på spillelistene også. Apropos jazz så kom jo en ny versjon av F. Scott Fitzgeralds "Den store Gatsby" i år og soundtracket slet jeg med å akseptere. Verst av alt var coverversjonen av "Back to Black" av André 3000 og Beyoncé. Men will.i.am, Emeli Sandé, Bryan Ferry, Lana Del Rey og Fergie var bedre låter, som etterhvert vokste på meg.
Og apropos Django: "Django Unchained" hadde noen fantastiske låter på lydsporet. John Legend sin "Who Did That to You" og "Freedom" av Anthony Hamilton og Elayna Boynton var mine favoritter - og selvfølgelig er ikke de tilgjengelig på Spotify.
Men den artisten jeg kanskje hørte mest på i 2013 var Barbra Streisand. Det er takket være Rachel og Kurt i Glee. En av mine største favorittsanger i 2013 var "My Man". "All my life is just despair, but I don't care. When he takes me in his arms the world is bright, alright. What's the difference if I say I'll go away, when I know I'll come back on my knees someday. Oh whatever my man is, I am his forever more..." Sukk.
Jeg skrev filmanmeldelsen av konsertfilmen til Metallica, "Through the Never", for filmsnakk.no. Jeg er verken fan eller spesielt interessert, og mistet noe av hørselen på det ene øret i en periode etter filmen, men det var en interessant opplevelse. Etter det har jeg satt meg ned med et par låter og kan absolutt like mye av det. "For Whom the Bell Tolls" minner meg om introen til wrestleren Undertaker, så da hender det at jeg spiller den litt mer enn de andre. Jeg har nok mer sansen for albumet "Ride the Lightning", tror jeg.
Da julen nærmet seg var det endelig frem med Sølvguttene, Alf Prøysen, Sissel Kyrkjebø og Hanne Krogh. Jeg og min lillesøster var og så "Nøtteknekkeren" på Den norske opera for første gang i desember. Symfoniene til Tchaikovsky har tidligere hjulpet meg gjennom eksamensperioder og har blitt en kjær tradisjon i julen. Da "Pas De Deux" endelig kom ble jeg nok en gang rørt til tårer og det er noe av det vakreste jeg har opplevd. Jeg vet ikke hva det er med denne musikken, men den er magisk, nydelig og treffer et sted inne i meg.
Jeg har med andre ord ikke holdt meg så oppdatert på det siste nye i 2013, med ting som dette er nok til å skremme bort alle og enhver fra popens verden. "Stay classy, San Diego."
Men til tross for den latterlige musikkvideoen til "Bound 2", liker jeg "Yeezus"-albumet til Kanye West. Jeg er veldig glad i "808s & Heartbreak", og jeg liker konseptet og at han holder samme stemning gjennom hele plata. Det var den største skuffelsen med AWOLNATION nemlig. "Sail" er det eneste lydsporet verdt å ofre en tanke - og altfor mange artister gjør dette. Sånn sett er kanskje "Yeezus" det eneste albumet jeg har ordentlig sansen for, hvis jeg ser bort ifra årets mange soundtracks.
Men creds til Beyoncé som klarte å lage et album og musikkvideoer under alles radar, noe som må være vanskelig med dagens medier. Jeg har hørt litt på "Drunk in Love", selv om jeg synes at hun har en tendens til å bli litt for mye av det gode innimellom. Som vi ser med det flotte bildet hennes fra Superbowl er det ikke alltid like heldig. (Jeg har fortsatt mareritt om "Run the World"...)
Med det er det på tide å runde av med et bittelite sammendrag av musikkåret 2013.
Årets beste album:
- "Yeezus" av Kanye West. Beste spor: "Bound 2"- "What's Life Without Losers" av Mikhael Paskalev. Beste spor: "What's Life Without Losers"
- "The 20/20 Experience" av Justin Timberlake. Beste spor: "Mirrors"
- "Save Rock and Roll" av Fall Out Boy. Beste spor: "My Song Know What You Did in the Dark (Light Em Up)"
Årets beste soundtrack:
- "La Grande Bellezza - Den store skjønnheten". Beste spor: "Vladimir Martynov: The Beatitudes"- "The Conjuring" av Joseph Bishara. Beste spor: "Annabelle"
- "Den store Gatsby". Beste spor: Lana Del Reys "Young and Beautiful - DH Orchestral Version"
- "Insidious: Chapter 2" av Joseph Bishara. Beste spor: "The Flickering Entity"
- "Iron Man 3" av Brian Tyler. Beste spor: "Iron Man 3" (Og "Blue Da Ba Dee" selvfølgelig)
- "Oblivion" av M83. Beste spor: "Oblivion" med Susanne Sundfør
- "World War Z" av Marco Beltrami. Beste spor: "The 2nd Law: Isolated System" av Muse
- "Don Jon". Beste spor: "Good Vibrations" av Marky Mark
- "You're Next". Beste spor: "Looking for the Magic"
- "Django Unchained". Beste spor: "Who Did That to You" av John Legend
- "Les Misérables". Beste spor: "On My Own" av Samantha Barks
