Mer av The Lost Boys; "Don't kill anybody until we get back to you!"

"You drank someone's blood? Are you crazy?! My own brother, a goddamn, shit-sucking vampire! You wait 'till mom finds out, buddy!" Tid for mer vampyr-stuff; jeg får jo ha en ordentlig omtale av filmen The Lost Boys (1987), ikke sant?

Jeg får begynne med de negative delene; For det første, så er det snakk om en film fra 80-tallet. Dermed er det mange (!) merkelige hårfrisyrer, merkelige klær, 80-tallsmusikk, etc. Men det er jo også en 80-talls B-film, eller hva jeg skal si.. (Ha realistiske forventninger til denne filmen ut fra dette.) For det andre, blir aldri tilværelsen av vampyrisme en altfor dårlig sak. Det virker som om Michael og Star ikke vil være vampyr kun utifra prinsippet. Eller bare det at vampyrer er onde skapninger, og de er ikke onde. For det tredje, så er vampyrenes sanne ansikt nesten latterlige. Hvorfor ikke holde det enkelt; bare gi dem noen hoggtenner, slik som de har i True Blood, Interview with the Vampire, Twilight, etc.? NB! Spoiler! For det fjerde, så dør vampyrene i ganske komiske situasjoner - eller sagt på en annen måte: vampyrslaktingen er merkelig, scenene er nesten komiske, kanskje de også skal være det.. Den første halvdelen av filmen er mye bedre! Filmen grenser til parodier, men takket være Sam, Edgar og Allan blir filmen (i alle fall etter min mening) original. Det kan jo sies at filmen er en parodi (eller kanskje til og med en hyllest) av action- og vampyrfilmer.

De beste scenene er med filmens helter, nettopp småguttene Sam, Edgar og Allan. Men den beste scenen må være konfrontasjonen mellom Michael og Star på Sams soverom. Mens disse to turtelduene krangler, kommer Sam med så mange innspill at scenen går fra klisjé til å bli helt fantastisk! Det er også en scene hvor jeg tenker på Rebel Without a Cause (1955); bare tolk Michael utifra Jim Stark (James Dean <3) - de fleste rebelfilmer vender tilbake til 50-tallet:)

Det absolutt ekleste med hele filmen er konserten Michael og Sam er på, der Michael treffer Star for første gang. Fy faen, for en ekkel fyr. Lang hestehale, som spiller saksofon, med rytmiske hoftevrikk og kjetting rundt halsen; EW!

Heltene Sam Emerson, Edgar (Rambo jr.) og Allan Frog (fra høyre)

Det ble kanskje mye negativt her nå, men det er tross alt en 80-tallsfilm. Enten elsker du den eller så elsker du den. Det er helt klart at jeg elsker den. Men akkurat som med The Rocky Horror Picture Show (1975) er den innledende delen, eller den første halvdelen, bedre enn den avsluttende delen. Når vampyrene dør, blir det mindre gøy liksom.. Men i all 80-tallsmusikken er det godt unntak med låten "Peoples are Strange" av Echo and the Bunnymen, som er herlig:)

Ok, her er hva jeg driver med når jeg er på skolen... xD

Doodles and cartoons :)

"You'd better get yourself a garlic T-shirt, buddy, or it's your funeral."