lørdag 2. mai 2009

House on Haunted Hill (1959)

Her om dagen bestemte jeg meg for at jeg heller ville se denne filmen, enn å lese på pensum til eksamen og legge meg tidlig for kjøretimen neste dag. Jeg satt i stumme mørket å satte på filmen. Det varte bare et par minutter før lyset ble slått på igjen. Skrikingen og zombie-lignende lyden på den svarte skjermen ble litt for mye for meg. Jeg er ikke akkurat en hardcorefan av skrekkfilmer. Ble litt fascinert etter å ha skrevet en semesteroppgave om genren. Jeg er ganske noob på horror. De jeg liker er liksom ganske mainstream; Halloween (1978), Alien (1979), The Shining (1980) og Se7en (1995). Men så har jeg alltid hatt lyst til å se Vincent Prices filmer.

For dere som kanskje ikke kjenner til ham, eller rettere sagt tror at dere ikke kjenner til ham; Vincent Price er en av Tim Burtons helter (spilte professoren i Edward Scissorhands, 1990, og var fortellerstemmen i kortfilmen Vincent, 1982), og han regnes å være selveste kongen av horrorgenren. Det er han som er fortellerstemmen i Michael Jacksons "Thriller," han var også med i en Scooby-Doo-serie, The 13 Ghosts of Scooby-Doo, han ga også stemmen til Disney-skurken Rottenikken i Basil of Baker Street/The Great Mouse Detective (1986). Som filmstudent syntes jeg at jeg burde se filmene hans, av prinsippet.

Rent handlingsmessig var filmen interessant nok. Terroren rundt Nora var skremmende nok, skrikingen hennes var ganske imponerende og ekkelt nok. Åpningen på filmen var egentlig ganske genial. Da jeg skvatt mest, var da den blinde damen som stod bak Nora. Nærbildet av henne ble litt dumt, men dama var ekkel og Nora skriker jo verre enn noen andre! Selve avslutningen på filmen, plottvisten, ble et lite antiklimaks for meg, uten at jeg skal røpe mer enn det. Men i denne filmen funker jo skrikingen som skrekkfaktor. I alle fall når det gjelder Nora.

Se introduksjonsdelen av filmen, men pass på at høytaleren ikke sprenger.. Var ikke langt ifra at det skjedde på min. Du er herved advart. Jeg likte åpningen. Skulle ønske hele filmen levde opp til denne delen, men den gjør det bare delvis. Det er en spøkelsesaktig sang som gikk igjen i filmen, og den natten drømte jeg faktisk om den lyden. Bare at jeg drømte at jeg vandret rundt med Jessica Fletcher, at vi prøvde å løse mysteriet om spøkelsene, og en som lignet Iris fra Paradise Hotel var skurken.. Litt rart?




Ah, husker Cartoon Network jeg. Scooby-Doo-serier, The Addams Family og Tom & Jerry :)

Ingen kommentarer: