Inglourious Bastards (2009)

En uke uten oppdatering. Grunn? Jeg er blitt gjort oppmerksom på at folk faktisk leser bloggen min, og det faktum gir meg prestasjonsangst eller kanskje til og med avsmak på å fortsette. Men for øyeblikket får jeg bare bite i det sure eplet.

I går var jeg på kino og så Inglourious Bastards (2009). Dette er en typisk Quentin Tarantino-film. Et lite realistisk univers, en noe diffus genre, uforutsigbare hendelser og utviklinger, sære karakterer, musikk, neonlys og filmreferanser. Og prat, prat, prat. Men det er et bedre manus enn det var i Death Proof (2007). Så er det forvirringen rundt tittelen på filmen, med stavefeil, og hvem som er hovedpersonen i filmen. Det er jo ikke bastardene. De er knapt med! Utenom mesteparten av kjelleren med King Kong-pratet, som for min del var litt langtråkig, (om den ikke er nødvendig for utviklingen av skyteepisoden?) var filmen underholdende.

Jeg liker Tarantinos filmer egentlig. Denne virker nesten cartoonish, med en hel gjeng useriøse karakterer og props som bryter med tidsrommet. Han Tarantino er litt vel entusiastisk. Noen ganger er du med på turene til hans filmunivers, andre ganger ikke. En venn av meg har til og med sagt at krigen burde slutte slik som i filmen.. Men da har jeg i alle fall sett en andre verdenskrigsfilm fra et moderne utgangspunkt, uten respekt for historie og fakta. Gøy. "I think this might just be my masterpiece." :D