O jul med din glede...

Heihei! Da er jula mer eller mindre over, og vi begynner med Godt nytt år!-hilsninger. Når familien samles i juleferien blir det alltid mye kos og småkneting. Årets største diskusjon i år må være juletreet. Stakkars mamma har jobbet uten stopp i flere uker, og har verken fått bakt julekaker eller kjøpt juletre. Så det ble stefaren min og jeg som dro ut for å kjøpe det, på Lillejulaften. Det var jo grusomt utplukket overalt, så vi tok et frossent lite grantre. Vi måtte ha det lille treet inni den lille Peugeot-bilen min.

Grantreet fikk dårlig mottakelse av både mamma og Karoline, lillesøsteren min. Pistrete og med dameformer (altså, det er knapt grener på midten), hvor julekulene falt ned stadig vekk, har det vært et eneste stort irritasjonsmoment for mamma. Men jeg syntes nå det var et koselig lite tre. Det at andre syntes det var stygt, gjorde det ekstra sjarmerende i mine øyne. Gøy var det likevel å høre på tiradene til ho mor.

Julen i år gikk virkelig i warp speed. Den var liksom over før den hadde begynt. Mens mamma ikke rakk å bake julekaker, rakk ikke jeg å handle inn gaver. Jeg måtte ut på Lillejulaften for å stresshandle restene, slik som mannfolka alltid gjør. En grunn til at jeg ikke ble ferdig i tide, var at jeg og noen venner, Gard, Nicole og hennes lillesøster, bestemte oss for å reise til Gøteborg for å handle litt. Handling ble det ikke mye av, for vi endte opp på Liseberg.

Så farget jeg plutselig håret på Lillejulaften. Nå har jeg altså mahogany-farget hår. Det er gøy. Bort med kommunegrått hår. Risky å farge håret på Lillejulaften, om det hadde blitt helt forjævlig. Men jeg ville virkelig forandre håret og det sier litt om hvor lei jeg var håret mitt.

I julegaver fikk jeg blant annet This is it-DVD, Jul i Blåfjell, samlealbum av Prince og David Bowie. LP-plater. Jeg fikk pledd, pute og håndkle. Vinglass, ekstern harddisk og en pen sum med penger. Jeg vet absolutt hva jeg skal bruke pengene på. Noe av pengene på gavekortene gikk til en liten Stormtrooper-"dukke" i dag for eksempel. Når jeg skal til Sverige, skal jeg også kjøpe et perlesett og lage en masse Nintendo-figurer! Gleder meg!! :D

Helt siden jeg kom hjem har det vært ett eller annet hver eneste dag. Mandag var jeg på biltur til Oslo med en kompis, besøkte en venninne og sov over i det iskalde huset til lillesøster. På tirsdag var det hjemover til mamma med et tog som bare hadde fire vogner (NSB vet å gjøre juletiden ekstra frustrerende), og hjemme traff jeg en rastløs katt, en stresset mor og en stefar med brukket fot. Jeg tok meg et glass rødvin og nøt filmmagasinet Total Film. Neste dag var jeg på biltur til Gøteborg. Og dermed var det Lillejulaften. 1. juledag hadde vi 14 mennesker på en julemiddag i den lille leiligheten vår (opprinnelig skulle det være 18, men vi var heldige da de meldte pass på grunn av sykdom), og 2. juledag var det nok en familiemiddag hos bestemor. Og da jeg kom hjem den kvelden, var jeg helt utslitt. Det er først i dag jeg har fått slappet av! Og det er d-e-i-l-i-g-! Men jeg beklager for disse uinteressante innleggene som det tilsynelatende aldri tar slutt på. Jeg vet derimot ikke om det vil komme noen innlegg av større interesse i den nærmeste framtid. Hold ut, peeps.

May The Force be with the G33KS!

Her om dagen da jeg var ekstremt umotivert til å både lese og legge meg, så jeg blant annet Cold Case på TVNorge. Den episoden handlet om åpningen av etterforskningen på drapet på en liten jente på 90-tallet. Den lille jenta var klassens lille outsider som levde under terror av de populære jentene. En av disse jentene hadde tidligere vært jentas bestevenninne, som var helt besatt av det å være populær. Denne serien, Law and Order: Special Victims Unit, CSI og Criminal Minds, har en tendens til å bli altfor A4. Det er gjentagelse på gjentagelse til det kjedsomlige, men så kommer det noen episoder med historier utenom det vanlige. Denne historien snakket selvfølgelig voldsomt til meg, jeg glorifiserer jo det å være outsider. Og det sa jo moren til den lille jenta, "om noen år vil hun være den populære jenta, og det på grunn av at hun er smart og annerledes. De populære jentene som mobber vil ingen bry seg om noen år." Sant så sant.

Som om ikke denne episoden alene skulle vekke barndomsminner nok fra før av, så vandret jeg rett inn i et ubehagelig syn da jeg var innom Torget noen dager senere. Jeg svingte rundt hjørnet og rett foran meg kom en tilsynelatende yngre blondine. Ei svær dundre kom fra siden og skjelte henne ut, og hun kom i den farten at jeg holdt på å bli truffet av godstoget. Jeg følte for å ta en U-sving og rømme scenen, men vandret heller på trygg avstand rundt spetakkelet. Det var et voldsomt utbrudd den dundra kom, som i tillegg hadde to-tre venner bak seg, og den stakkars blondinen nærmest pep at hun ikke skjønte hva som er problemet. Denne scenen vekket vonde barndomsminner. På grunn av konfrontasjoner som dette gruet jeg meg til skolen hver eneste dag. Jeg mislikte 95% av elevene på skolen, visse elever var jeg rett og slett redd for. Selv den dag i dag får jeg vondt i magen ved synet av personene. Men jeg var aldri en geek de andre bevist hakket på. Jeg var bare annerledes og følte meg aldri akseptert i miljøet på skolen. En outsider, mer eller mindre.

Det er egentlig noe rart ved atferden til de populære. De skulle stadig vekk ha oppmerksomhet, komme med x-antall ytringer om diverse saker og ting som er så dårlig gjort. Om vi hadde om andre verdenskrig eller noe, så legger de prippent ut om hvor synd det var på jødene og hvor dårlig gjort det var av nazistene. Altså, det er noe alle i klassen tenker selvfølgelig. Jeg forstår ikke trangen til å påpeke det åpenlyse med mindre man skulle komme med en original tanke. Jeg likte ikke disse jentene. De så perfekte ut, de hadde de riktige klærna, de fikk oppmerksomhet av skolens kjekkeste gutter, de var høylytte og vulgære. I friminuttet kunne de komme bort til vennene mine, og slenge unødvendige kommentarer om hvor patetiske vi så ut eller noe tilsvarende. Og det er denne blærete, glorete og bitchy atferden jeg finner så merkelig. Men som sagt var jeg aldri en geek som ble mobbet, slik som Katie ble. Hvem er Katie? The Star Wars Girl? Les dette:

http://edition.cnn.com/2010/LIVING/12/09/katie.starwars.geek/index.html?hpt=Sbin

Mobbing vil nok alltid eksistere, med det er dog et sjarmerende bidrag til det å akseptere andre menneskers identitet, og jeg skulle ønske det var en slik event på barneskolen min. Altså "on December 10, her school will host Proud To Be Me Day. Kids will be encouraged to wear something that shows what they're interested in, whether it's princesses, sports, animals and anime." Gøy! :D

Jeg likte tanken på "Proud To Be Me Day" og har kledd meg i Star Wars T-skjorte i dag. Pluss en stripete genser som mer eller mindre symboliserer Tim Burton for meg. :D

(Jada, dette ble ganske ekstravagant og blærete, litt overkill kanskje. Sånn går det når man ikke riktig vet hvor man skal begynne med innleggene og tankene er et eneste stort rot. Men jeg ble ganske rørt av Katie-historien. Litt nostalgisk atm.)

Favoritter i 2010:

En foreløpig oppsummering av året 2010. Jeg føler for å starte på oppsummeringen allerede nå, rett og slett fordi jeg er i humør for det. Jeg vil sitte og reflektere over hva 2010 har vært for meg. Men jeg tror det vil komme et bedre innlegg om dette på et mer passende tidspunkt, som for eksempel i romjulen. Her kommer i allefall en overfladisk oppsummering:

Mine nye favorittserier i 2010; Robot Chicken (2005- ), Castle (2009- ), Mad Men (2007- ), Dexter (2006- ) og The Walking Dead (2010- ).

Mine nye favorittfilmer i 2010; Inception (2010), Toy Story 3 (2010), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1 (2010), Hard Candy (2005), Kick-Ass (2010), Paprika (2006) og The Italian Job (2003).

Mine nye favorittartister i 2010; Susanne Sundfør, Terry Poison, Infected Mushroom, Katzenjammer, Slagsmålsklubben, Emilie Autumn, A Perfect Circle, Shiny Toy Guns.

Lengste celebcrush; Seth Green.

Bachelorgrad: check. Årsstudium i filosofi: ?!. PC'en med 28 000 bilder: død. Forelsket: check. Kjærlighetssorg: check. Lykkelig: check. 2010 har vært et fantastisk år. Jeg har hatt det helt fantastisk, om noe var sommerferien den største skuffelsen i år (ved siden av resultatet av filosofistudiene mine), og det sier stort sett litt om hvordan studenttilværelsen er (i det minste på den sosiale delen av studentlivet). Jeg har blitt kjent med så mange fargerike og søte mennesker, og jeg gleder meg helt vilt til å se hva 2011 bringer med seg.

I *heart* Trondheim

I går var jeg ute med kameraet i det iskalde Trondheim (i 16 minusgrader uten vanter) og lekte fotograf med en kompis. Egentlig var det han som stod for mesteparten av fotograferingen, mens jeg stod for klaging og syting om temperaturen. Om jeg hadde kledd meg bedre for å kunne overleve i de 16 minus, hadde jeg nok tatt flere bilder, for denne byen er vakker!

Step into Christmas... with chaos!

Oh well... Da ser det ut til at jeg har fått en liten del av livet mitt tilbake, og jeg kan nå forsøke å glede meg over det faktum at det nå er desember. Det er snø ute, jeg har en fin adventskalender og har muligens tid til å få med meg Olsenbanden jr. på TV2 i helgen. Eksamensperioden startet med et smell og jeg burde nå ha eksamenspugging i bakhodet. Men på den andre siden begynte jeg å lure; Hvor ble det av semesteret?! Går tiden som i noe á la warpspeed når man virkelig har det gøy?