Interview with the Vampire; "Pretend it's wine"

Jeg er i vampyr-humør etter å ha lest Vampyr!-boken, og så filmen Interview with the Vampire (1994) i dag. Onsdag er som en lørdag for meg.. Jeg kommer meg aldri opp om morgenen, før jeg til slutt MÅ opp på ettermiddagen. Sørgelig nok hadde jeg planer om å trene i dag; jeg har jo tid nok, og det ble ingen dagen før. Får håpe det blir noe imorgen!

Interview with the Vampire er glimrende, spesielt på grunn av skuespillet til Tom Cruise. (Et morsomt utdrag fra VGs Valkyrie-anmeldelse av Jon Selås; "Glem superkjendisen, glem den elleville sofahopperen, glem scientologen, han er ikke stjerne uten grunn, Tom Cruise.") Lestat må være en av de kuleste vampyrene jeg har sett på film, han slår til og med vampyrene i The Lost Boys-gjengen (men filmen er fortsatt bedre enn Interview with the Vampire!). Omtrent alle kommentarene hans er priceless, og humoren hans er helt avgjørende for filmen. "Still whining Louis. Have you heard enough? I've had to listen to that for centuries," "Aux contraire mon cher, he could eat the whole colony," "My idiot friend, we're in a nice, filthy cemetery. Does this makes you happy? Is this fitting, proper enough?" Når han dytter en av ofrene sine ned i en likkiste, for så å leke med henne, er en av de scenene hvor han er på sitt mest djevelske - og mest underholdende. "It's your coffin, my love. Enjoy it. Most of us never get to know what it feels like. - A coffin? Why so it is. You must be dead." Med andre ord; ganske svart humor, noe vampyrfilmer bør ha!

Over til noen interessante Cynthia Freeland-quotes om filmen; "Anne Rice's vampire stories develop the familiar genre themes and explore vampire good and evil as they depict the vampire's blood sucking as symbolically equivalent to deep erotic experimentation. Her vampires flirt with intense homoerotic relationships and even with pedophilia. [...] The erotic gets redefined in Interview with the Vampire as something that goes beyond blood, flesh, and genitals, beyond norms of heterosexual attraction and marriage; Psychological intimacy." (Se Freelands The Naked and the Undead: Evil and the Appeal of Horror, s. 151)

Så selvfølgelig noen quotes fra Vampyr!-boken (går ut fra boken Interview with the Vampire); "Rice har selv påpekt at boken har et stekt homoerotisk tilsnitt i skildringen av det anstrengte forholdet mellom den passive Louis og den sterke og dominante Lestat. Hun understreker selv dette dominans-underkastelses-motivet som et av bokens sentrale. [...] Rice uttaler seg kritisk om det hun omtaler som nypuritanske, seksualfiendtlige krefter innen feminismen og hun gir uttrykk for en sterk skepsis til intellektuelle. Hun er selv opptatt av bokens sanselige og erotiske uttrykk. Og det er kanskje ikke så merkelig, tatt i betraktnig at damen har skrevet en erie husmorporno med sado-masochistiske overtoner. [...] I et større perspektiv er En vampyrs bekjennelser [den norske tittelen på boken og filmen] en bok om å stå på utsiden, om å streve med avstanden mellom sine lyster og den moral man er blitt insosialisert i - om å oppleve at man av natur er ute av stand til å ta del i storsamfunnets verdier og levesett. Den skildrer opplevelsen av å være utenfor og å forstå noe de andre ikke forstår - noe enhver fintfølende tenåring med melankolske tilbøyeligheter kan kjenne seg igjen i. [Med andre ord; emo-kidsa!] Men det er også en bok om å våge å leve itt eget liv, til tross for at det er mye lidelse i verden - lidelse man ikke kan gjøre noe med og som man i noen grad også har skylden for."

Puh, enjoy videre lesning:) NB! Spoiler! Etter å ha hørt på Louis ("whine"), blir den avsluttende scenen i Malloys (Christian Slater! <3) bil hvor Lestat, med sin svarte humor, overraskende dukker opp, en herlig lettelse. Han skrur av tapen med Louis' intervju og setter på radioen hvor de spiller Guns 'N' Roses' versjon av Sympathy for the Devil - kan det bli en bedre slutt enn dette? Nei:)

Great, nå har jeg dilla på Guns 'N' Roses igjen! På tide å dra fram albumene nå, kl. 02 på natten..