En av filmene jeg elsker uten spesielt stor grunn, er Bandits (2001). Om det skulle vært en grunn, må det være på grunn av den absolutte friheten, det er i alle fall sånn jeg ser det. Deres åpne forhold, å leve fullstendig hver eneste dag, som om morgendagen aldri kommer. Tar til seg penger i de bankene de måtte støte på, tar den første bilen de ser.. Man står opp når man vil, man gjør hva man vil, man er det mennesket man ønsker å være. Til og med seksuell frigjøring! "Man realiserer seg selv," totalt uavhengig av hva andre mennesker måtte mene og tro. Det kan jo sies at det er som Peter Pans Neverland for voksne med en Robin Hood-twist, en mer narsissistisk versjon. Men så har vi jo også baksiden ved dette livet, som filmene Bonnie and Clyde (1967) og Thelma & Louise (1991) er gode eksempler på. Disse "rebelske og hensynsløse" handlingene oppmuntrer til anarki, man lever et liv hvor man er sin egen "Gud" og lever etter sine egne regler, om de skulle ha noen regler; de rebellerer mot samfunnets lover og regler, og det har sine konsekvenser. Derfor digger jeg Bandits enda mer, siden de makter å unngå disse konsekvensene; de klarer å overbevise alle om at de er døde, mens de skaper sitt eget paradis i Mexico. ("The greatest trick the Devil ever pulled was convincing the world he didn't exist.")
Så grunnen til at jeg elsket denne filmen, ble plutselig ganske stor og.. tja, vesentlig. Det sies jo at man ser på film og TV for å unnslippe hverdagslivet, stresset, for å koble ut; man søker rett og slett tilflukt i disse fiktive universene. Og hva passer vel ikke bedre enn disse rebelske og egoistiske handlingene mot samfunnets regler, oppmuntringen til anarki, selvrealisering og total frigjøring?
En av filmene jeg elsker uten spesielt stor grunn, er Bandits (2001). Om det skulle vært en grunn, må det være på grunn av den absolutte friheten, det er i alle fall sånn jeg ser det. Deres åpne forhold, å leve fullstendig hver eneste dag, som om morgendagen aldri kommer. Tar til seg penger i de bankene de måtte støte på, tar den første bilen de ser.. Man står opp når man vil, man gjør hva man vil, man er det mennesket man ønsker å være. Til og med seksuell frigjøring! "Man realiserer seg selv," totalt uavhengig av hva andre mennesker måtte mene og tro. Det kan jo sies at det er som Peter Pans Neverland for voksne med en Robin Hood-twist, en mer narsissistisk versjon. Men så har vi jo også baksiden ved dette livet, som filmene Bonnie and Clyde (1967) og Thelma & Louise (1991) er gode eksempler på. Disse "rebelske og hensynsløse" handlingene oppmuntrer til anarki, man lever et liv hvor man er sin egen "Gud" og lever etter sine egne regler, om de skulle ha noen regler; de rebellerer mot samfunnets lover og regler, og det har sine konsekvenser. Derfor digger jeg Bandits enda mer, siden de makter å unngå disse konsekvensene; de klarer å overbevise alle om at de er døde, mens de skaper sitt eget paradis i Mexico. ("The greatest trick the Devil ever pulled was convincing the world he didn't exist.")
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar