To boldly go where no man has gone before

Christopher Nolan..! Jeg syntes på ingen måte at jeg setter lista lavt, når jeg sier at han må være min yndlingsregissør atm, for kom igjen - for noen filmer! Memento (2000), Batman Begins (2005), The Prestige (2006), The Dark Knight (2008) og nå Inception (2010). Alle filmene har en helt fantastisk fortellermåte! Det skal jo mye til for å overgå The Dark Knight, sånn jeg ser det, men det går tydeligvis an. Grensen mellom drøm og virkelighet, en mengde psykologi, "Non, Je Ne Regrette Rien", kinematografisk sett mindblowing, estetisk sett orgasmic, slåsskamp uten tyngdekraft og kjekke menn i dress.. jeg er solgt. Dette er virkelig "James Bond meets The Matrix on speed"!

Joa, å vrenge perspektivet av gatene i Paris: sweet. Hvordan Cobb og Ariadne byttet fra bakke til vegg: fryktelig.. Marion Cotillards noe demoniske Mal var fantastisk, men det skuffet på høydepunktet hvor jeg hadde håpet på noe tilsvarende ondskapsfull dronning á la retro sci-fi-høydepunkt eller noe, og istedet fikk se en forvirret og sønderknust kone. Utrolig at noe av det mest foruroligende i en drøm er en vakker kvinne. At en sensuell scene brått får morderiske tendenser. Fantastisk. Noe som også var ganske underholdende: karakterene som er i søvn får hodetelefoner på seg av overvåkeren, som spiller låten "Non, Je Ne Regrette Rien" for dem, som et tegn på at det enten er på tide å stå opp eller at tiden er inne for å oppnå neste "level", aka entre en ny drøm. Den låten blir sunget av Edith Piaf, som Cotillard spilte i filmen La Môme (2007), og betyr "jeg angrer ingenting". At Nolan mener at det er en tilfeldighet må være tullball, siden karakteren Cobb har bygd et helt fengsel i sin underbevissthet, av minner han angrer på.

Det lyder muligens komplisert/ latterlig/ meningsløst ut, men for min del funker det absolutt, og jeg kjøpte egentlig alt de hadde kastet inn i filmen. For det første; jeg elsker alternative univers, for det andre; som omtrent alle andre mennesker, har jeg noen merkelige drømmer - og jeg digger dem, for det tredje, og kanskje viktigste; jeg digger filmene til Nolan, så jeg er egentlig lost case om noen ønsker negativ kritikk på denne filmen, og sist, men hvertfall ikke minst; jeg tror jeg ble litt forelsket i Joseph Gordon-Levitt, i allefall karakteren hans Arthur. Jeg håper alle ser likheten mellom ham og Heath Ledger (de kunne vært brødre, de spilte også sammen i 10 Things I Hate About You, 1999, for dere som liker slik knowledge).

Anyway, der er mitt point of view. I dag har jeg ringt rundt, sendt melding og prøvd å få folk med på denne filmen. Under halvparten av folka møtte opp, men guess what: vi fikk gratisbilletter uten kø! Spesialbehandling? Oh yeah. Jeg takker min gode karma, som om universet satte pris på kampen min, for å ta en New Age-turn. Se filmen, folkens. Du kommer til å se minst én ting, scene eller eyecandy (?), som er verdt penga. Jeg følte det ble litt overload, men jeg har ikke skreket eller fått et slikt rush etter en kinofilm siden Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003). Den slår The Dark Knight.. ehm, med glans. Ja takk til Gordon-Levitt som The Riddler btw! (For dere som ikke vet hvem The Riddler er... gjør Batman-leksene deres!) Jeg anser i allefall filmen Inception som sommerens absolutte must - hvem bryr seg om The A-Team (2010) når denne gjengen slår knockout på vår fantasiverden? Auch..