Carpe diem quam minimum credula postero
Seize the day, put no faith in tomorrow
Jeg forsøker egentlig å leve litt etter dette nå om sommeren. Hakuna Matata, Friedrich Nietzsche og Carpe Diem. Jeg forstår Nietzsches oppfattelse av at den glemsomme er den mest lykkelige, og at de impulsive menneskene får de mest fantastiske dagene. Er det én ting jeg sliter med, sånn fullstendig uten tvil, er at jeg har altfor mange bekymringer. Jeg bekymrer meg for ting som aldri skjer, for ting som har skjedd, og ting som er langt inn i framtiden. Man blir et pessimistisk menneske av å tenke sånn stadig vekk. Og om sommeren, som er den sorgløse og problemfrie sesongen, har jeg vanligvis alltid noe å grue meg til. "Kommer jeg inn på studiene jeg ønsker? Får jeg stipendet? Om jeg ikke gjør det, hva gjør jeg da? Hvor kan jeg få meg jobb?" Det er et sabla mas. Men jeg forsøker å bli mer impulsiv og sorgløs. Jeg tror de impulsive menneskene har det ganske gøy, og jeg er relativt misunnelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar