My latest obsession: True Blood!!!

For meg betyr sommerferie "nye sesonger av True Blood og Mad Men", dog Mad Men er utsatt til mars i 2012 av årsaker jeg ikke forstår. Derav har jeg bare True Blood-oppdateringer hver mandag. Og jeg holder på å bli gal av ventetiden. 

Noen hardcore vampyrfan er jeg ikke; jeg har bare skumlest Dead Until Dark (Charlaine Harris, 2001) og ellers hater jeg Twilight-sagaen med en intenst lidenskap. Og jeg har forsøkt å like den. Men True Blood som tv-serie, er ganske genialt. Den er passe ironisk, overdreven, dramatisk og overraskende at det omtrent aldri er kjedelig. 

Jeg digger True Blood, men jeg har aldri vært så engasjert i kjærlighetslivet til Sookie Stackhouse. Det skyldes vel at jeg ikke er så begeistret for den kjedelige Bill Compton. Det er derimot mer interessant nå som Eric Northman har mistet hukommelsen og varulven Alcide Herveaux, maser rundt henne. Mens Bill har vært kjedelig, har Eric bare vært hysterisk underholdende med sin nesten ondskapsfulle frekkhet. Derfor er det så uvanlig nå som han er totalt forandret.

Men når jeg først skriver om True Blood, vil jeg vel bare påpeke at jeg savner karakterene Amy Burley (Lizzy Caplan), Jasons kjæreste fra den første sesongen, og vampyrdronningen Sophie-Anne LeClerq (Evan Rachel Wood). Det er kanskje random å savne disse, men de var adorable.

Igrunn syns jeg det er ganske husmor-aktig å være såpass engasjert i fiktive karakterers kjærlighetsliv. Men siden jeg ikke får noen deilig retro med Mad Men i år, for jeg heller kose meg, tro til husmor-rollen, med å engasjere meg i Sookies dramatiske kjærlighetsliv. *Sukk*