Karussellen

Mine tanker er som en svimlende karussell.

Alle tenker annerledes. Noen assosierer kanskje sine tanker (om i det hele tatt) med en elv, kalkulator eller tannhjul. For meg er tankestrømmen som en karussell som mister kontrollen.

Noen ganger er det som om jeg står i midten av en karussell og en hver galopperende hest er en tanke. Jeg vet at i en av disse hestene befinner det seg en hemmelighet. Det kan være et rystende svar på et ukjent spørsmål eller en høyere sannhet. Men samme hvor hardt jeg prøver å få tak i en av hestene mister jeg grepet - og karussellen går fortere og fortere. Tilslutt blir jeg så svimmel og nummen at jeg faller paralysert om i sentrum av karussellen, mens hestene raser rundt meg.

Sånn føles det å være meg. Formeningen om at det lurer seg en høyere sannhet i underbevisstheten er ingen sunn idé å forfølge. Jeg mener det er en vrangforestilling - men hvis det skulle finnes en høyere sannhet et sted i underbevisstheten tror jeg at dette er noe man kommer frem til etter år med meditering.

Hvis noen skulle lure på hvorfor jeg har vært så lite aktiv på bloggen i år er det fordi jeg har måttet restarte tankemønsteret mitt - og det er krevende saker. Jeg kommer nok aldri til å bli ferdig med å trene på dette.