Happy-Go-Lucky (2008) og The Devil Wears Prada (2006)

Happy-Go-Lucky (2008)
Først og fremst burde vel alle se den. Herlig, herlig, herlig film om en 30 år gammel barneskole-lærer som ser positivt på det meste. En kjempe fin feel good-film, en av de beste på lenge. Da filmen var slutt kjente jeg meg virkelig lykkelig (og engstelig for min første time med kjørelærer, 1.april - se filmen! Tidenes verste kjørelærer der nemlig...). Jeg har sett Sally Hawkins i én film tidligere, nemlig Jane Austens Persuasion (2007), men jeg vil huske henne for rollen som evig lykkelige Poppy. Filmen åpner jo genialt med at sykkelen hennes blir stjålet og alt hun sier, er; "Oh, no. I didn't even got to say 'goodbye'.." Er ikke det søtt? Flamenco-scenen er også hysterisk. For en herlig karakter, skulle ønske hun var ekte og vennen min. Livet hadde jo vært helt genialt med henne!


The Devil Wears Prada (2006)
Så fikk jeg endelig sett denne filmen da. Jeg har kjøpt boken, men jeg har ikke begynt å lese i den enda. Filmen hadde jo litt å leve opp til etter Happy-Go-Lucky, men den var jo mektig underholdende. Jeg likte alle karakterene der faktisk; Miranda (Meryl Streep), Emily (Emily Blunt), Nigel (Stanley Tucci) og Andy (Anne Hathaway). Vel, disse var de interessante karakterene i alle fall. Underholdende hver eneste sekund de var på bildet. Emily Blunt blir regnet som en av Englands største "IT girls" med Keira Knightley og Sienna Miller - og til høsten kommer hun med filmen The Young Victoria (2009), hvor hun spiller dronning Victoria. Har bare sett henne tidligere i The Jane Austen Book Club (2007), og syntes hun var uutholdelig, men var heldigvis det stikk motsatte i The Devil Wears Prada; hvordan hun himlet med øynene hver gang Andy sa noe. Hun var en fantastisk karakter, en liten Amanda, fra Ugly Betty, bare mindre... Amanda. BTW: Anne Hathaway skal spille Judy Garland?! Og hun er med i Tim Burtons Alice in Wonderland (2010), med blant annet Johnny Depp, Helena Bonham Carter og Alan Rickman (of course, de er jo et must i Tim Burton-filmer!).

Og når det kommer til Meryl Streep: trenger jeg si noe? Iskald og nådeløs. Truly evil, det må jeg si. Selv om det er noen fantastiske stunder hvor hun viser en menneskelig side. En hardtarbeidende kvinne, på toppen av den vanskeligste bransjen i hele verden - hvem kan egentlig overleve den uten å være iskald og ondskapsfull?

Denne filmen var en liten eye candy også. Foretrakk Emilys stil framfor Andy, men Andy hadde noen fantastiske kåper, etc. Elsker Audrey Hepburn-stilen liksom. Very french, very simple. Denne filmen likte jeg, bedre enn Sex and the City (2008) faktisk. Men om jeg kommer til å se Confessions of a Shopaholic (2009)? Neppe. Den virker ganske platt, veldig simpel. The Devil Wears Prada hadde en masse sjarm og en viss varme. Confessions of a Shopaholic virker bare dum. Som om det finnes noen jenter som virkelig er SÅ dumme?! AS IF! Så skal det til slutt vise seg at jenta faktisk er smart, blablabla, hun får drømmemannen, etc, etc. Søt nok jente også, ser ut som en dukke - sånn seriøst også!!

Mean Girls (2004), The Hours (2002) og Marie Antoinette (2006)

Nå har jeg sett Mean Girls. Jeg mente det var noe kjent ved karakteren Janis Ian (Lizzy Caplan) og voíla; det er Amy fra True Blood (kjempe søt!!!), en av yndlingskarakterene mine! Hun spilte også Marlena i Cloverfield (2008), så jeg burde jo kjenne henne igjen. Litt vanskelig det også, med tanke på all sminken hun har i ansiktet.

Jeg husker da alle jentene hevdet at dette var deres yndlingsfilm. Om de kjente seg igjen i karakterene eller ønsket å bli som dem, kan diskuteres. Det var mange "plastics" som hadde denne som yndlingsfilm, i alle fall var de kjent som "plastics" blant andre. Det er jo litt ironisk. Slik jeg oppfatter filmen, parodiserer den jenters oppførsel overfor hverandre, mot sin egen kropp og utseende. Men selv om filmen er ironisk, sarkastisk og er mer en parodi enn en komedie, så er den en verdig framstilling av mange jenters meningsløse holdninger i tenårene. Kanskje veldig få av tilskuerne prøver å undersøke hvorfor filmen er slik og slik, for eksempel hvorfor den drar linker til jungelen? Kanskje de bare tenker "Kult.." og nok med det? *Sukk*

Tina Fey og Amy Poehler er med i filmen da:) Det var en hyggelig overraskelse å kjenne igjen dem, siden jeg har sett filmen tidligere, men ikke reagerte på dem. (Men jeg tar ofte feil av Amy Poehler og Beverly D'Angelo!!)

Alle skoler har sine klikker. Alle skoler har hatt sine Regina, Gretchen og Karen. For min egen del syntes jeg Janis er langt bedre selskap enn Regina & Co. Null stimuli med the plastics! Jeg var jo en slags Janis på barne- og ungdomskolen, så det er nesten naturlig at jeg skal identifisere meg med the outsiders og mislike the plastics. Jeg var ganske usikker på meg selv, men jeg kan ikke forstå hvorfor jeg dermed blir et bytte for de populæres ondskap. De ropte gjerne "hore", og "selvopptatt bitch" (som for meg er helt himmelfallende, hvor fikk de koblingene fra liksom) etter meg ute i skolegården og i korridorene. Dermed holdt jeg meg som regel kun i den del av skolen de aldri gikk. Og om jeg noen ganger prøvde å være hyggelig mot de, fikk jeg bare stygge blikk og rare lyder tilbake, som om jeg var den tullingen. Var det for at jeg utfordret status quo, mon tro? Jeg lengter virkelig ikke tilbake til den tiden. Men det er morsomt på film.

Så har jeg også sett The Hours! Og den likte jeg!:) Alle kaller Nicole Kidman "stygg" i rollen som Virginia Woolf (%¤#*F*!), men hva er poenget med drittslengingen?! Hun gjør en av sine beste roller! Og skal hun ikke ligne Woolf også da? Var Virginia Woolf stygg?! Hun fikk Oscar for rollen, enough. Men det holder tydeligvis ikke bare å vinne en Oscar. Man må liksom ALLTID være vakker! Noen ondsinnede tunger hevder at man får Oscar med en gang man gjør seg stygge (kvinner, ikke menn!!!) og dermed ramser de opp Kidman, Angelina Jolie i Girl, Interrupted (1999) og Charlize Theron i Monster (2003).

Men over til filmen, og for å ta det kort: Jeg likte filmen for at Meryl Streep er med i den. Hun er fantastisk og hun begynner å bli min yndlingsskuespilleren min (og nei, det er ikke på grunn av Mamma Mia!). Dessuten er det minimalt med mannfolk i denne filmen. Damene dominerer og flere er lesbiske, derav mindre med fedre og kjærester. Og når de har ektemann, tar de livet av seg (ops, spoiler, eller?). Fantastisk fortellerramme, hvordan Virginia Woolf kontrollerer fortellingen. Og hoppingen i tid! Det var i begynnelsen litt sånn "hvor er vi nå..?", men in the end: kult, kult, kult. Det handler om noe universielt, noe udødelig. Og alle spiller så bra! Riktig så fin film det. Og om du ikke fikk lyst til å se den av min lille tekst, så se den for å se Kidmans "stygge", men Oscar-vinnende nese.

Jeg har også sett Marie Antoinette siden sist. Og den var en av de mindre bedre filmene jeg har sett nå, bare slått av The Virgin Suicides (1999), som jeg fant elendig og uendelig! Kanskje jeg bare har et problem med Kirsten Dunst? Og hvem har vel ikke det? Utenom Interview with the Vampire og Mona Lisa Smile er det svært få filmer jeg liker med henne. Jeg hører rykter om at hun skal spille Debbie Harry! Hun ligner jo ikke i det hele tatt! Men over til filmen: Den var ok. Selv om popmusikken var forstyrrende til tider. Og jeg vet ingenting om Marie Antoinette! Bare at Mozart fridde til henne ifølge Amadeus (1984) og at hun ble halshogd. Noen sier at hun er en av de mest undervurderte dronningene i historien, men det er jo ikke så mye i denne filmen som kan framstille henne som noen av betydelighet, utenom navnet. Hun brukte for mye penger og folket sultet. Ikke rart folk ble litt sure..:)

Jeg syntes tragedie ville vært et bedre utfall i filmen om henne. Dunst spiller jo greit nok som frustrert kone som ikke får fullbyrdet ekteskapet. Men ellers er det lite interessant. Først mot slutten det blir spennende. Når mobben kommer.

Clueless (1995)

Nå har jeg sett filmen Clueless også. Er på en High School- og jentefilm-bølge nå. Ang. "jentefilm-bølge" mener jeg filmer med kvinnelige hovedroller eller filmer med sterke kvinnelige skikkelser. I går så jeg på Halloween (1978) - den var egentlig mer irriterende enn skummel, men jeg ser jo absolutt verdien i framstillingen og fortellermåten. Og ellers har jeg jo sett Girls Just Want to Have Fun (1985), The Breakfast Club (1985), St. Elmo's Fire (1985), Girl, Interrupted (1999), og Charlie's Angels: Full Throttle (2003) - den var ikke så bra som jeg husket den.. For tur står Mean Girls (2004), Bring it On (2000), Mona Lisa Smile (2003), Heathers (1989), The Virgin Suicides (1999), Orlando (1992), The Hours (2002), North Country (2005)... Ja, sånn fortsetter det i det uendelige egentlig. Men over til Clueless:

Det må bare sies at jeg hater kjærlighetserklæringen i Jane Austens "Emma"! Denne filmen er nemlig en moderne versjon av "Emma": Kirsten Giftekniv-opplegg hvor Cher (Alicia Silverstone) skal gjøre gode ting i verden, dvs. gi Tai (Brittany Murphy) en make-over og koble henne med alle andre enn den hun liker mest. Cher er for overfladisk til at jeg kan identifisere meg med henne, uten om kjøreprøven hennes. Det som er veldig morsomt i denne filmen, er når Dionne (Stacey Dash) øvelseskjører med Cher og Murray (Donald Faison, kjent fra TV-serien Scrubs) og de klarer å havne ute på motorveien. Første møte med motorveien er alltid skummelt, men reaksjonen deres var utrolig sjarmerende!

Det er morsomt å se noen overfladiske komedier i ny og ne. Den er morsom, bra nok filmmusikk også, og morsomme situasjoner. Men jeg fikser ikke Emma-delen!! (NB! Spoiler!!) At Cher må forelske seg i Josh er helt utenfor min fatteevne! Det er bare ekkelt og unødvendig..! Men ellers var filmen morsom nok. (I bildet under er det en morsom skikkelse i bakgrunnen.. xP)

"The Eternal Curse of the Redgraves"

R.I.P. Natasha Richardson! Jeg trodde ikke at hun skulle dø av skadene.. :/ Veldig trist. Søte, søte, søte Natasha.. Men les denne artikkelen; http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-1162783/Natashas-ski-fall-tragedy-Struck-eternal-curse-Redgraves.html Rart hvordan journalisten kom fram til at hennes familie har en forbannelse. Hvordan kan det å være biseksuelt og homofili være en forbannelse? Familien Kennedy har en forbannelse - alle dør jo av unaturlige årsaker! "The Eternal Curse of the Redgraves" er ingenting i forhold, men tittelen kunne like greit vært for en film. Fancy.

Girl, Interrupted (1999)

Nå har jeg nettopp sett på filmen Girl, Interrupted (1999) med Winona Ryder og Angelina Jolie. Fantastisk film. Jeg er umåtelig fan av Ryder og syntes det er synd og skam at hun ikke klarer å få til et comeback etter den svindlerskandalen. Men nå skyldes kanskje det at hun ikke får de beste filmtilbudene.. Hun har jo gjort noen geniale filmer, som Beetlejuice (1988), Heathers (1989), Mermaids (1990), Edward Scissorhands (1990), Dracula: Love Never Dies (1992), The Age of Innocence (1993), Little Women (1994) og nå Girl, Interrupted. Snart kommer hun i filmen Star Trek (2009); hurray!

"I know what it's like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in but you can't. How you hurt yourself on the outside to try to kill the thing on the inside. [...] When you don't want to feel... death can seem like a dream. But, seeing death - really seeing it... makes dreaming about it fucking ridiculous."

Jeg har egentlig tvilt litt på hvorfor Angelina Jolie fikk en Oscar. Hun som ikke gjør annet enn å myse og presse litt trutemunn, har en sexscene i ny og ne, viser mest mulig hud og kløft. Men etter å ha sett denne filmen, har innstillingen forandret seg litt. Hun briljerer! Hvordan det går an å se såpass forstyrret og psyko ut..! Det er en av de beste skuespillerprestasjonene jeg har sett, og på grunn av karakterene og skuespillerprestasjonene har denne filmen allerede blitt en sterk favoritt:) Dessuten tar filmen plass på siste halvdel av 60-tallet - hellyeah! Jeg elsker 60-tallet, og enda bedre ble filmen da de spilte og sang Petula Clarks "Downtown" flere ganger! Husker jeg måtte døgne med Nic i 2007 på grunn av et biologiprosjekt, og helt utmattet begynte jeg å synge "Downtown" hvor jeg byttet ut teksten med hva som skjedde i rommet og utenfor huset.. Hehe, det var da fascinasjonen for 60-tallet var på sitt sterkeste.

Filmen tar for seg forstyrrede kvinners liv, hvor de er innestengt sammen og prøver å få best mulig ut av oppholdet. Av karakterene der, var det ikke Lisa (Jolie) eller Susanna (Ryder) som var de mest interessante, men stakkars Polly, som hadde brannskader på halve ansiktet og som Lisa uttrykte det: "No man will ever kiss her," og hun får raserianfall og skriker villt at hun hater ansiktet sitt etter å ha sett Toby kysse Susanna. Der ser man bare hva skjønnhetstyranniet kan gjøre med stakkars kvinner.

Fittstim (1999) av Linda Norrman Skugge, Belinda Olsson og Brita Zilg

I boken "Feministhåndboka" blir denne boken beskrevet som et must i alle feministers bokhylle. Men jeg mener at alle jenter har godt av å lese denne boken. Jeg er faktisk ganske irritert over at jeg ikke leste den for 6 år siden, da denne boken ville hatt en radikal påvirkning i min holdning på skolen. Jeg tror alle jenter kjenner seg igjen i de mange historiene kvinnene forteller i denne boken. De som gjorde mest inntrykk var teksten "Vi fikk vite om sex" av Linna Johansson, "Askepott stinker" av Belinda Olsson, "Takk Gud for at jeg er lesbisk" av Jenny Svenberg, spesielt "Det finnes ingen tøyter" av Ann-Linn Guilou og "De kaller oss horer" av Sandra von Plato! Jeg vedder på at alle jenter har blitt kalt "hore" og "fitte", og i denne boken blir det klart at vi dekker over dette med likegyldighet for ikke å virke "pripne" og kjipe! Det blir også klart at vi alltid blir stilt opp mot hverandre; vi er fiendtlig innstilt til andre kvinner. De er fiender når det gjelder å finne seg en kjæreste, være penest, etc. Det er mye i denne boken jeg for så vidt har visst fra før av, men aldri satt meg inn i å sette et spørsmålstegn ved. Denne boken er også utrolig underholdende, for den er en god skildring av hvordan det er å være jente og vokse opp i dag, selv om mange av forfatterne hadde sin barndom på 70- og 80-tallet er temaet udødelig. Av guttene blir det forventet at de skal vært bråkete på skolen, av jentene er det alltid forventning om å være stille og gjerne brobygger mellom guttene og læreren. Les "De kaller oss horer" og "Ikke akkurat som andre mødre" av Karolina Ramquist, hvor vi i det sistnevnte blir oppfordret til å ta mer plass, bråke mer.

Jeg vil faktisk si at denne boken er et must. Jeg skal prøve å opptre som den diktator jeg vet jeg er når det kommer til mine yndlingsfilmer og yndlingsartister; jeg skal kaste denne boken etter mine søstre og mine venninner. Alle har virkelig godt av denne boken. I verste fall vet du alt dette fra før og trenger ingen bok til å bekrefte det du allerede vet. Men for min del, er det givende å lese slike fortellinger alle jenter kan kjenne seg igjen i. Den unødvendige skammen og frykten, sjalusi, skjønnhetstyranni, etc. Om du (er en kvinne og) mener at feminisme er noe urgammelt, at vi har likestilling i landet vårt, at feminister er noen mannehatere; les denne boken. Om du fortsatt mener det samme etter å ha lest den, er det virkelig synd for deg.

Jeg kommer antageligvis til å skrive noen utkast fra boken, for det er så mye bra i den:)

Helgen i bilder :)

Her er altså synderen av en kokosbolle som førte til at jeg ble farlig kvalm før avreisen med fly!Ett nytt gullkorn etter fotografiet til Jon Selås på filmfestivalen; dette var priceless! Sjekk ut utstillingen "Girl with the World": fett og surrealistisk tegnekunst! Oslo-losen: "Egentlig het hu ikke Lovisa. Hu het Magda og hu hata høns!" Oslo-losen: "Her har vi altså 'Fabrikkjentene'; Sigrid, Siri... Sakk og Sugg!"Fett sted, sant?! Vet ikke hvor lenge vi var her jeg, men det var herlig rått!