Mean Girls (2004), The Hours (2002) og Marie Antoinette (2006)

Nå har jeg sett Mean Girls. Jeg mente det var noe kjent ved karakteren Janis Ian (Lizzy Caplan) og voíla; det er Amy fra True Blood (kjempe søt!!!), en av yndlingskarakterene mine! Hun spilte også Marlena i Cloverfield (2008), så jeg burde jo kjenne henne igjen. Litt vanskelig det også, med tanke på all sminken hun har i ansiktet.

Jeg husker da alle jentene hevdet at dette var deres yndlingsfilm. Om de kjente seg igjen i karakterene eller ønsket å bli som dem, kan diskuteres. Det var mange "plastics" som hadde denne som yndlingsfilm, i alle fall var de kjent som "plastics" blant andre. Det er jo litt ironisk. Slik jeg oppfatter filmen, parodiserer den jenters oppførsel overfor hverandre, mot sin egen kropp og utseende. Men selv om filmen er ironisk, sarkastisk og er mer en parodi enn en komedie, så er den en verdig framstilling av mange jenters meningsløse holdninger i tenårene. Kanskje veldig få av tilskuerne prøver å undersøke hvorfor filmen er slik og slik, for eksempel hvorfor den drar linker til jungelen? Kanskje de bare tenker "Kult.." og nok med det? *Sukk*

Tina Fey og Amy Poehler er med i filmen da:) Det var en hyggelig overraskelse å kjenne igjen dem, siden jeg har sett filmen tidligere, men ikke reagerte på dem. (Men jeg tar ofte feil av Amy Poehler og Beverly D'Angelo!!)

Alle skoler har sine klikker. Alle skoler har hatt sine Regina, Gretchen og Karen. For min egen del syntes jeg Janis er langt bedre selskap enn Regina & Co. Null stimuli med the plastics! Jeg var jo en slags Janis på barne- og ungdomskolen, så det er nesten naturlig at jeg skal identifisere meg med the outsiders og mislike the plastics. Jeg var ganske usikker på meg selv, men jeg kan ikke forstå hvorfor jeg dermed blir et bytte for de populæres ondskap. De ropte gjerne "hore", og "selvopptatt bitch" (som for meg er helt himmelfallende, hvor fikk de koblingene fra liksom) etter meg ute i skolegården og i korridorene. Dermed holdt jeg meg som regel kun i den del av skolen de aldri gikk. Og om jeg noen ganger prøvde å være hyggelig mot de, fikk jeg bare stygge blikk og rare lyder tilbake, som om jeg var den tullingen. Var det for at jeg utfordret status quo, mon tro? Jeg lengter virkelig ikke tilbake til den tiden. Men det er morsomt på film.

Så har jeg også sett The Hours! Og den likte jeg!:) Alle kaller Nicole Kidman "stygg" i rollen som Virginia Woolf (%¤#*F*!), men hva er poenget med drittslengingen?! Hun gjør en av sine beste roller! Og skal hun ikke ligne Woolf også da? Var Virginia Woolf stygg?! Hun fikk Oscar for rollen, enough. Men det holder tydeligvis ikke bare å vinne en Oscar. Man må liksom ALLTID være vakker! Noen ondsinnede tunger hevder at man får Oscar med en gang man gjør seg stygge (kvinner, ikke menn!!!) og dermed ramser de opp Kidman, Angelina Jolie i Girl, Interrupted (1999) og Charlize Theron i Monster (2003).

Men over til filmen, og for å ta det kort: Jeg likte filmen for at Meryl Streep er med i den. Hun er fantastisk og hun begynner å bli min yndlingsskuespilleren min (og nei, det er ikke på grunn av Mamma Mia!). Dessuten er det minimalt med mannfolk i denne filmen. Damene dominerer og flere er lesbiske, derav mindre med fedre og kjærester. Og når de har ektemann, tar de livet av seg (ops, spoiler, eller?). Fantastisk fortellerramme, hvordan Virginia Woolf kontrollerer fortellingen. Og hoppingen i tid! Det var i begynnelsen litt sånn "hvor er vi nå..?", men in the end: kult, kult, kult. Det handler om noe universielt, noe udødelig. Og alle spiller så bra! Riktig så fin film det. Og om du ikke fikk lyst til å se den av min lille tekst, så se den for å se Kidmans "stygge", men Oscar-vinnende nese.

Jeg har også sett Marie Antoinette siden sist. Og den var en av de mindre bedre filmene jeg har sett nå, bare slått av The Virgin Suicides (1999), som jeg fant elendig og uendelig! Kanskje jeg bare har et problem med Kirsten Dunst? Og hvem har vel ikke det? Utenom Interview with the Vampire og Mona Lisa Smile er det svært få filmer jeg liker med henne. Jeg hører rykter om at hun skal spille Debbie Harry! Hun ligner jo ikke i det hele tatt! Men over til filmen: Den var ok. Selv om popmusikken var forstyrrende til tider. Og jeg vet ingenting om Marie Antoinette! Bare at Mozart fridde til henne ifølge Amadeus (1984) og at hun ble halshogd. Noen sier at hun er en av de mest undervurderte dronningene i historien, men det er jo ikke så mye i denne filmen som kan framstille henne som noen av betydelighet, utenom navnet. Hun brukte for mye penger og folket sultet. Ikke rart folk ble litt sure..:)

Jeg syntes tragedie ville vært et bedre utfall i filmen om henne. Dunst spiller jo greit nok som frustrert kone som ikke får fullbyrdet ekteskapet. Men ellers er det lite interessant. Først mot slutten det blir spennende. Når mobben kommer.