Happy-Go-Lucky (2008) og The Devil Wears Prada (2006)

Happy-Go-Lucky (2008)
Først og fremst burde vel alle se den. Herlig, herlig, herlig film om en 30 år gammel barneskole-lærer som ser positivt på det meste. En kjempe fin feel good-film, en av de beste på lenge. Da filmen var slutt kjente jeg meg virkelig lykkelig (og engstelig for min første time med kjørelærer, 1.april - se filmen! Tidenes verste kjørelærer der nemlig...). Jeg har sett Sally Hawkins i én film tidligere, nemlig Jane Austens Persuasion (2007), men jeg vil huske henne for rollen som evig lykkelige Poppy. Filmen åpner jo genialt med at sykkelen hennes blir stjålet og alt hun sier, er; "Oh, no. I didn't even got to say 'goodbye'.." Er ikke det søtt? Flamenco-scenen er også hysterisk. For en herlig karakter, skulle ønske hun var ekte og vennen min. Livet hadde jo vært helt genialt med henne!


The Devil Wears Prada (2006)
Så fikk jeg endelig sett denne filmen da. Jeg har kjøpt boken, men jeg har ikke begynt å lese i den enda. Filmen hadde jo litt å leve opp til etter Happy-Go-Lucky, men den var jo mektig underholdende. Jeg likte alle karakterene der faktisk; Miranda (Meryl Streep), Emily (Emily Blunt), Nigel (Stanley Tucci) og Andy (Anne Hathaway). Vel, disse var de interessante karakterene i alle fall. Underholdende hver eneste sekund de var på bildet. Emily Blunt blir regnet som en av Englands største "IT girls" med Keira Knightley og Sienna Miller - og til høsten kommer hun med filmen The Young Victoria (2009), hvor hun spiller dronning Victoria. Har bare sett henne tidligere i The Jane Austen Book Club (2007), og syntes hun var uutholdelig, men var heldigvis det stikk motsatte i The Devil Wears Prada; hvordan hun himlet med øynene hver gang Andy sa noe. Hun var en fantastisk karakter, en liten Amanda, fra Ugly Betty, bare mindre... Amanda. BTW: Anne Hathaway skal spille Judy Garland?! Og hun er med i Tim Burtons Alice in Wonderland (2010), med blant annet Johnny Depp, Helena Bonham Carter og Alan Rickman (of course, de er jo et must i Tim Burton-filmer!).

Og når det kommer til Meryl Streep: trenger jeg si noe? Iskald og nådeløs. Truly evil, det må jeg si. Selv om det er noen fantastiske stunder hvor hun viser en menneskelig side. En hardtarbeidende kvinne, på toppen av den vanskeligste bransjen i hele verden - hvem kan egentlig overleve den uten å være iskald og ondskapsfull?

Denne filmen var en liten eye candy også. Foretrakk Emilys stil framfor Andy, men Andy hadde noen fantastiske kåper, etc. Elsker Audrey Hepburn-stilen liksom. Very french, very simple. Denne filmen likte jeg, bedre enn Sex and the City (2008) faktisk. Men om jeg kommer til å se Confessions of a Shopaholic (2009)? Neppe. Den virker ganske platt, veldig simpel. The Devil Wears Prada hadde en masse sjarm og en viss varme. Confessions of a Shopaholic virker bare dum. Som om det finnes noen jenter som virkelig er SÅ dumme?! AS IF! Så skal det til slutt vise seg at jenta faktisk er smart, blablabla, hun får drømmemannen, etc, etc. Søt nok jente også, ser ut som en dukke - sånn seriøst også!!