onsdag 18. mars 2009

Girl, Interrupted (1999)

Nå har jeg nettopp sett på filmen Girl, Interrupted (1999) med Winona Ryder og Angelina Jolie. Fantastisk film. Jeg er umåtelig fan av Ryder og syntes det er synd og skam at hun ikke klarer å få til et comeback etter den svindlerskandalen. Men nå skyldes kanskje det at hun ikke får de beste filmtilbudene.. Hun har jo gjort noen geniale filmer, som Beetlejuice (1988), Heathers (1989), Mermaids (1990), Edward Scissorhands (1990), Dracula: Love Never Dies (1992), The Age of Innocence (1993), Little Women (1994) og nå Girl, Interrupted. Snart kommer hun i filmen Star Trek (2009); hurray!

"I know what it's like to want to die. How it hurts to smile. How you try to fit in but you can't. How you hurt yourself on the outside to try to kill the thing on the inside. [...] When you don't want to feel... death can seem like a dream. But, seeing death - really seeing it... makes dreaming about it fucking ridiculous."

Jeg har egentlig tvilt litt på hvorfor Angelina Jolie fikk en Oscar. Hun som ikke gjør annet enn å myse og presse litt trutemunn, har en sexscene i ny og ne, viser mest mulig hud og kløft. Men etter å ha sett denne filmen, har innstillingen forandret seg litt. Hun briljerer! Hvordan det går an å se såpass forstyrret og psyko ut..! Det er en av de beste skuespillerprestasjonene jeg har sett, og på grunn av karakterene og skuespillerprestasjonene har denne filmen allerede blitt en sterk favoritt:) Dessuten tar filmen plass på siste halvdel av 60-tallet - hellyeah! Jeg elsker 60-tallet, og enda bedre ble filmen da de spilte og sang Petula Clarks "Downtown" flere ganger! Husker jeg måtte døgne med Nic i 2007 på grunn av et biologiprosjekt, og helt utmattet begynte jeg å synge "Downtown" hvor jeg byttet ut teksten med hva som skjedde i rommet og utenfor huset.. Hehe, det var da fascinasjonen for 60-tallet var på sitt sterkeste.

Filmen tar for seg forstyrrede kvinners liv, hvor de er innestengt sammen og prøver å få best mulig ut av oppholdet. Av karakterene der, var det ikke Lisa (Jolie) eller Susanna (Ryder) som var de mest interessante, men stakkars Polly, som hadde brannskader på halve ansiktet og som Lisa uttrykte det: "No man will ever kiss her," og hun får raserianfall og skriker villt at hun hater ansiktet sitt etter å ha sett Toby kysse Susanna. Der ser man bare hva skjønnhetstyranniet kan gjøre med stakkars kvinner.

Ingen kommentarer: