Nå sitter jeg her og sliter med å finne 400 akademisk godkjente ord til å beskrive teksten The Role of Rhetoric in Rational Argumentation, som skal være skrevet ned og innlevert om 11 timer. I tillegg til disse 400 ordene, skal jeg også levere en argumentasjonsanalyse. Det gikk fire dager før jeg forsto teksten. Nå er det bare å oversette faenskapet og levere inn noe som burde gå rett under det gjennomsnittslige/middelmådige. Det sørgelige er at det skal leveres innen klokken er 23.55, og dermed blir det null tur på byen for min del i kveld. Det kommer jo en dag i morgen også, men det vil dog vise seg.
Ellers venter jeg (muligens forgjeves, jeg vet ikke) på de elskverdige t-skjortene jeg har bestilt. Spesielt den med The Flash-symbolet, for Catwoman-trøyen får jeg i large... og vi snakker amerikanske størrelsen. Den kommer vel bare til å egne seg til å fungere som pysj (selvom jeg har griselyst på Wonderwoman-pysjen!!).
Det skal bli godt å få denne oppgaven unnagjort. Til tross for møkkajobben, har jeg hatt noen fantastiske dager med mildt sagt uforutsigbare utviklinger (slike dager har jeg ikke hatt siden "time of my life"-april, legg for eksempel merke hvor lite aktiv jeg var på bloggen i april). Fredag var en hysterisk kveld på byen, med ironisk og lite sjarmerende dansing, og noen sinnsyke konsenkvenser som gir meg (sort of) fylleangst. Jeg vandrer hjemover fra byturen i fullt solskinn på lørdag, besøkte noen filmstudenter og ble introdusert for det fantastiske showet The Roast of... f.eks. Pamela Anderson, eller David Hasselhoff! Og til en forandring ble det kosebukse-taco-og-filmkveld hos noen venner. Søndagene har vi på hybelen min blitt enige om å ha "vaskedag", noe som er ekstremt upopulært i min bok, men det ble umåtelig koselig denne søndagen da vi bestemte oss for å spise middag sammen. På mandag begynte jeg med forsøket på arbeidet av teksten, men vi endte visst opp med å bake boller her på hybelen. Tirsdag ble brukt til å redde en venninne i nød (hun trengte filmen The Italian Job, 2003, til fremføring neste dag - og jeg som sitter midt i min Seth Green-crush, griper selvfølgelig sjansen til å konvertere flere), kjøpe Alien-boksen og The Fifth Element (1997) på Platekompaniet, før jeg traff en annen venninne og fikk dagens andre klem (!). Jeg satte meg ned med Star Trek (2009) og forelsket meg i Scotty (Simon Pegg, omg!), før jeg skulle se på The Fifth Element, men ble brått angrepet av feber og blacket ut før klokka var ti på kvelden.
Nå høres det kanskje ikke ut som om jeg har gjort store forsøket på å jobbe med teksten. Men om du hadde lest teksten, hadde du skjønt meg. De andre dagene var dedikert til Nicholas Rescher og den smørjen han stolt kaller "diskusjon" om hvorvidt vi kan skille retorikk fra den rent rasjonelle argumentasjon. Men jeg har ikke vært alene. Jeg har vært omringet av søte mennesker som har holdt humøret mitt oppe og som har gjort sitt beste i å hjelpe meg med oversettelsen av teksten, selvom de var fullt opptatt med eget arbeid. Dessuten har jeg funnet mye støtte i å ha en uendelig liste med awesome musikk på Spotify, og lykken var stor da jeg kom over Shiny Toy Guns. Jeg kan nesten ikke gi noen logisk forklaring på hvorfor dette er så bra i mine ører, så da skal jeg la være og heller velge en mer latterlig forklaring; "den klokke/ur-melodien" i åpningen av låten "Don't Cry Out" gjør meg latterlig glad der jeg vandrer gatelangs i det iskalde mørket. Det er like før jeg begynner å fnise og jeg får lyst til å hoppe opp og ned. "I don't get you .../ I can't forget what you've forgotten all along/ I've never been so alone.../ I was pretending/ Your secret kiss of confidence was my escape/ The perfect game to play..." !! Det er innimellom bare visse små detaljer som kommer til å utgjøre hele "inntrykket" av låtene for min del. ;D
Men ja. Jeg gleder meg til mitt middelmådige arbeid er ferdig skrevet og levert, så jeg kan fortsette å leve mitt wannabe-nerdete liv og fordype meg i det usakelige med god samvittighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar