Nå har jeg fullført boken Det Søte i Bunnen av Kaken, av Alan Bradley. En sjarmerende fortelling med en hovedkarakter som antageligvis appellerer voldsomt til ungdom med melankolske tilbøyeligheter. 11 år gamle Flavia de Luce, masterbrain som løser mordmysterier og brygger fram gift i laboratoriet sitt på fritiden. Som hun selv sier, bør hun bli ansett som en farlig person. For hun er mer eller mindre en kald fisk med minimale følelser til overs for sin familie, har tilsynelatende ingen venner... og når hun finner en fremmed mann ligge døende i hagen, legger hun seg heller ned ved siden av og observerer passivt at mannen tar sitt siste åndedrag, enn å løpe for å skaffe hjelp. Denne boken kommer til å være en liten favoritt fram til Hollywood bestemmer seg for å gjøre den til latter. Nå er det bare å vente på neste bok; The Weed That Strings the Hangman's Bag, og mens jeg venter, kan jeg alltids lese Ondskapens Hjerte av Chelsea Cain så lenge. På den ene siden har vi sjarmerende og søte Flavia de Luce, og på den andre siden den sadistiske seriemorderen, Gretchen Lowell.
Det har gått en del kvelder hvor jeg spilt Bachs Toccatta i sengen mens jeg har lest i disse bøkene. Men det er først når jeg begynner å lytte til Nick Cave & the Bad Seeds at jeg syns det blir noe... urovekkende. Freaky! (Men genialt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar