Den episke stilen i Thor (2011)

Jeg har forsøkt å blogge om Thor (Kenneth Branagh, 2011) flere ganger, men har gått fullstendig blank hver gang jeg har satt meg ned med bloggen. Det kan komme av at jeg har diskutert den altfor mange ganger med vennene mine. Det som har pleid å gå igjen i disse diskusjonene er gudene og designet av Asgard. Sist jeg diskuterte denne filmen, snakket vi (utrolig nok) om likhetene mellom religioner, i dette tilfellet hovedsakelig norrøn og gresk mytologi. Det er litt flaut, men jeg kan fryktelig lite om norrøn mytologi, selvom man ikke trenger det for å se denne filmen. Det er tross alt bare en inspirasjon, eller en tolkning av en eldre historie.

I denne filmen har Thor, Odin og Loki et konfliktfullt forhold som egentlig utgjør hele filmen og det gjør den kanskje også til en annerledes superheltfilm. For sånn jeg husker den, var det ikke store actionscenene. Jeg oppfattet det som mer følelsesmessig iallfall, siden jeg følte så sterkt med Loki. Det gikk mer på utviklingen av karakteren Thor og det å etablere et fungerende filmunivers.

Thor har en så genial og arrogant holdning at man ikke kan la være å digge ham. Det er antageligvis det jeg likte best med ham. Han er tross alt en gud. Han burde oppføre seg som en også.

Den kuleste guden er likevel Odin. Favorittscenen må nesten være når han kaster Thor ut av Asgard. Og bildet av Odin når han kommer for å stoppe Thor mot frostkjempene, er så vakkert og awesome at jeg ble litt sånn ".... vent, hva skjedde nå...?!"

Og så er det Loki! Jeg elsket ham. Det begynner å bli tydelig for meg at jeg liker the twisted ones. Skurkene, bad guys, de som er up to no good. Og jeg gleder meg til å se ham som bad guy i The Avengers (Joss Whedon, 2012)!

Det jeg tror jeg liker aller best ved denne filmen, er stilen. Designet av Asgard, universet, bildet av Odin blant annet. Jeg ble så overrasket over nettopp det, siden det er en Kenneth Branagh-film. Men det er en av de peneste superheltfilmene jeg vet om (etter Watchmen selvfølgelig). Universet, Asgard, kinematografien. Filmen er bare vakker.

Er det forresten noen andre som gleder seg til et gjensyn med Thor og Loki, eller The Avengers generelt? Jeg gleder meg altfor mye, tror jeg.