The chosen ones: Mine yndlingskarakterer

Jeg liker lister. Å vurdere interesser og rangere dem etter førsteprioritet. Først blir jeg for det meste inspirert av hva andre sier og mener, men her kommer altså min liste, som lider litt av min forkjærlighet til outsidere og Tim Burton-melankoli. Jeg har klart å kutte det ned til hovedsakelig fem karakterer, noe som er utrolig i seg selv siden jeg elsker flesteparten av karakterene. Men jeg kan nevne dem som (utrolig nok) havnet under grensen:

På tiendeplass har jeg igrunn plassert Luna Lovegood, på grunn av sitt herlige vesen. På niendeplass kommer Neville Longbottom, på grunn av sin rolle som underdog, helten ingen så komme. På åttendeplass er Albus Dumbledore, noe som kanskje er relativt langt nede til den største trollmannen i universet å være, men Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (David Yates, 2011) tegner et mindre imponerende bilde av mannen enn tidligere. På delt syvendeplass kommer brødrene til Ron, Fred og George Weasley, og det er vel unødvendig å kommentere det ytterligere? They're holy. På sjetteplass dukker Hermione Granger opp. Selvfølgelig er hun en fortryllende karakter, men det finnes andre som er mer fascinerende enn henne.

Over til den opprinnelige listen:

5. Harry Potter (Daniel Radcliffe)

Harry Potter-fans may not approve, men Daniel Radcliffe har noen slitsomme oppfatninger av hvordan smerte skal høres ut og har dessuten et lat øyelokk, som stjeler en del av oppmerksomheten min. Uansett, i bunn og grunn, kunne de ikke ha funnet en bedre Harry Potter.

4. Bellatrix Lestrange (Helena Bonham Carter)

Når jeg er hardbarka Tim Burton-fan, er jeg langt fra nøytral når dama hans dukker opp i denne filmserien som den sinnsyke Bellatrix Lestrange. Og når jeg først har sagt at jeg er fan av Burton, er det omtrent en selvfølge at jeg har en forkjærlighet for det dystre og melankolske. Dessuten er latteren hennes heselig awesome! Jeg er nesten sjalu...

3. Severus Snape (Alan Rickman)

Snape har alltid vært hysterisk underholdende for meg og lillesøster. Kroppsspråket og dens smertelig langsomme uttrykksmåten hans er helt priceless, og vi har alltid syntes at det har vært stor komisk verdi i dette skuespillet. Og som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, har jeg altså ikke lest den siste boken. Dermed var the joke on me da vi fikk se Snapes egentlige karakter. Jeg gråt som en unge.

2. Sirius Black (Gary Oldman)

Gary flippin' Oldman. Oh, how I love thee. Er det én karakter jeg håpet skulle stå opp fra de døde igjen, må det være Sirius Black. Dyster, twisted, episk. Right up my alley. "Besides, the world isn’t split into good people and Death Eaters. We’ve all got both light and dark inside us. What matters is the part we choose to act on. That’s who we really are." En karakter som fikk altfor lite spilletid, men som endte opp med å bli en av mine store favoritter.

1. Ron Weasley (Rupert Grint)

Dette kommer vel neppe som noen stor overraskelse? ;) Bloody hell.