tirsdag 30. august 2011

It was acceptable in the 80s #1: Jason


Det later som at jeg bare ser på de koselige 80-tallsfilmene med saksofon i soundtracket, men det kuleste jeg følger med på om dagen, er uten tvil Friday the 13th-serien. Det kuleste ved det, er nok også det at jeg alltid ser disse filmene med filmkompisen min. Da vi så Friday the 13th (Sean Cunningham, 1980) for første gang, etterlignet vi musikken som kommer når morderen pønsker på noe (shh shh, haah haah), ble hysteriske da vi så spjæringen Kevin Bacon, og diskuterte hvem som kom til å dø først. Skrekkfilm er en genre jeg er en nybegynner i, så jeg er ingen mester i genrens regler og koder. Men scenen fra Scream (Wes Craven, 1996) om genrens regler er en av de mest geniale scenene jeg vet om.


Jeg tror jeg liker den såpass på grunn av Randy, den eksentriske film-entusiasten, som jeg skremmende nok kan kjenne meg igjen i. Likevel med måte. Jeg liker å tro at jeg har visse sosiale antenner.



Jeg har ikke sett så mange skrekkfilmer, men jeg har sett Scream-serien. Og jo flere skrekkfilmer jeg ser, desto bedre blir Scream med alle deres referanser. Jeg velger også å tro at jeg fant et par referanser til The Texas Chainsaw Massacre (Tobe Hooper, 1974), Psycho (Alfred Hitchcock, 1960) og Jaws (Steven Spielberg, 1975) i Friday the 13th: Part II (Steve Miner, 1981) og da føler jeg meg litt stolt over å klare såpass. Men jeg har også fått sansen for Friday the 13th-serien og det før hockey-maska dukker opp. Har sittet i sofakroken og lest i et Empire-magasin jeg fant da jeg sløv-ryddet på hybelen. Snakker om sola så feiret de 25 år med Freddy (Cravens A Nightmare on Elm Street, 1984) og Jason og hadde hele 10 sider med hysteriske historier, slik som da Tom Savini dukker opp i prosjektet med effektene sine: "Now do you want a fake axe on a real face or a real axe on a fake face?" I [Miller] looked at Sean and said: "My God, I just write this shit, what's this?" Jeg misunner historiene deres. Hvor enn uutholdelige de måtte føles, tror jeg de er hysteriske å se tilbake på.

"If nothing else, Jason Voorhees must be the darling of the American militant virginity movement. Since his original eruption from The Crystal Waters of Lake, er, Crystal 28 years ago, America's ultimate prude as variously sheared, cleavered, axed, macheted, syringed, scalded, impaled, electrocuted, hammered, scythed, glassed, immolated, defenestrated, drilled, drowned, speared and strangled 133 almost inevitably about-to-rut adolescents and dispatched them into the great hereafter." (Empire #237 March 2009)


Ingen kommentarer: