V Goes to Hollywood: 80's Filmkveld #2: Footloose, Dance Your Ass Off!

Footloose (Herbert Ross, 1984) er kanskje en av de dansefilmene jeg har sett minst, men det er like fullt en av de fineste filmene fra 80-tallet. Kevin Bacon er drømmefyren i filmen, som må flytte fra en storby til en strengt religiøs småby hvor dansing og popmusikk er strengt forbudt. Filmen har så vidt begynt før vi skjønner at prestens egen datter er den største rebellen av dem alle. Selvfølgelig forelsker de seg i hverandre, og selvfølgelig møter de motgang fra de voksne i byen når de forsøker å overbevise byen om at dans og musikk ikke er noen synd.

"From the oldest of times, people danced for a number of reasons. They danced in prayer or so that their crops would be plentiful or so their hunt would be good. And they danced to stay physically fit... and show their community spirit. And they danced to celebrate." And that is the dancing we're talking about. Aren't we told in Psalm 149 "Praise ye the Lord. Sing unto the Lord a new song. Let them praise His name in the dance"? And it was King David, who we read about in Samuel, and what did David do? What did David do? "David danced before the Lord with all his might... leaping and dancing before the Lord." Leaping and dancing. Ecclesiastes assures us that there is a time for every purpose under heaven. A time to laugh and a time to weep. A time to mourn and there is a time to dance. And there was a time for this law, but not anymore. See, this is our time to dance. It is our way of celebrating life. It's the way it was in the beginning. It's the way it's always been. It's the way it should be now."

Fortsatt blir det nyeste av medier syndebukken for ulykker, helst voldsomme sanger, filmer og videospill. Man skylder heller på dette, kanskje de syntes det er mindre skremmende at disse mediene driver mennesker til galskap framfor at mennesker gjør disse ugjerningene av egen fri vilje. Det er lettere å samle hatet mot et objekt enn en person, fordi man tror man kan overvinne objektet, som for eksempel ved å forby det eller stoppe produksjonen av det. Det er det som har skjedd i denne byen, etter at en gjeng ungdommer hvor en av dem var prestens sønn, omkom i en ulykke etter en tur på byen. Prestedatteren er den største rebellen av alle i byen og bryter alle reglene faren har satt for byen - og det sies at hun gjør dette for at faren skal komme over sorgen etter sin avdøde sønn. Og Ren (Bacon), som er outsideren i byen, får rollen for å fjerne forbudet mot dans og musikk.

Sånn sett er det en av de fineste dansefilmene jeg vet om. Det er ikke bare en "boy meets girl"-historie, men den får deg også til å tenke over dette. Hvordan hadde du følt det om du ble nektet å danse og å høre på populærmusikk? Kan du tenke deg flere uker uten musikk og dans? Selv er jeg avhengig av musikk. Jeg har til og med flere spillelister for nettene mine, som jeg setter på når jeg skal sove og bevege meg inn i mine fantasifulle drømmeverdener. Musikk er jo ofte en trøst i hverdagen også. Det er ikke noe som trøster meg mer når jeg er lei meg eller har kjærlighetssorg, når jeg finner en sang som gjenspeiler det jeg føler eller som gir en følelse av at noen vet hvordan det føles. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å bli nektet alt dette, men jeg har en mistanke om at også jeg hadde blitt rebelsk i hjemmet.