80's Filmkveld #1: Grease og Dirty Dancing: Back to the 50/60s!

Jeg klarer ikke å bli lei av The Brat Pack- og dansefilmene fra 80-tallet. Men igjen, hvilke jenter gjør vel det? Her om dagen tok lillesøster og jeg en filmkveld med stor F (jeg måtte til og med dele opp blogginnlegget, for det ble altfor langt at jeg tviler på om noen hadde villet lese gjennom alt!) - vi så nemlig på filmene Dirty Dancing (Emile Ardolino, 1987), Grease (Randal Kleiser, 1978), Footloose (Herbert Ross, 1984) og St. Elmo's Fire (Joel Schumacher, 1985)! Mildt sagt en skikkelig chick flick-herlighet av en filmkveld. I tillegg hadde jeg fått tak i Blu-Ray-versjonene, så vi fikk samtidig en ny opplevelse av filmene vi omtrent har sett ihjel gjennom oppveksten. Grease hadde vi for eksempel på VHS etter et opptak da TVNorge hadde vist den for mange år siden (husker dere for eksempel den gamle TVNorge-logoen?). Nå fikk vi for første gangen se hele bildet, og det var helt fantastisk å se filmen, som om det var den første gangen. Den filmen har nesten en hellig status hjemme i familien vår. Det er jo en av mors favorittfilmer, og hun ser ikke ofte på filmer, så når denne har vært på TVen har vi sittet sammen og sett på den. Siden vi har vokst opp med den, kan vi omtrent alle sangene og replikkene at vi kunne ha utgjort en like skrullete publikum som The Rocky Horror Picture Show sitt, men humoren forandrer seg av av en eller annen mystisk grunn for hver gang vi ser den. Når man vokser opp, finner man nye vitser stadig vekk i replikkene.

Alle er så glad i Sandy og Danny-forholdet, men de jeg finner mest underholdende i filmen er Rizzo og Kenickie! Absolutt alle jenter har sine favoritter av T-birds og Pink Ladies, og ganske ofte er flesteparten mest glad i den uskyldige Sandy, kanskje mye på grunn av Danny som er splittet mellom imaget sitt overfor vennegjengen og forelskelsen sin for Sandy som ikke passer inn hos dem. Men jeg liker den sarkastiske og rebelske Rizzo, som verken lar seg bli plukket på nesen eller å finne seg i å bli herset rundt med av en fyr. Hun er queen bitchen i Pink Ladies, og det er sangen hennes som også er favorittsangen min i filmen. Hun og Kenickie er derimot et ganske komisk par, men det ligger et sterkt personlig drama der når hun tror hun er gravid. På mange måter syntes jeg de får altfor liten rolle i filmen, men noen ganger er det de små detaljene i en film, hvor man ønsker seg mer, som gjør at man vil se den igjen også.

Noe jeg kom til å tenke på for første gang da jeg så den nå forresten: Grease kan sies å være Jersey Shore anno 1950! Danny Zuko, Betty Rizzo, Sonny, Putzie... Jeg har aldri stusset over navnene eller måten de prater på, men søren heller, det er ungdom med italienske aner! Det er kanskje fælt å sammenlikne de søte karakterene med de på Jersey Shore, men det er en hysterisk morsom tanke. Jeg er kanskje slow på denne delen av filmen, det fikk meg iallfall til å tenke på Marlon Brando i The Wild One (Laslo Benedek, 1953), og da så jeg jo også helt annerledes på karakterene også. Noe lattermildt. BUSTED!

Ingen jente kan stå imot sjarmen for Dirty Dancing. Det må være en film alle gutter er nødt til å slite seg gjennom på filmkvelder med kjæresten. Og det er en av de som de mest påståelige vil se igjen og igjen, til guttenes største frustrasjon. Men det er kanskje ikke så rart at vi liker denne filmen. Den er ikke bare nostalgisk på grunn av at handlingen finner sted på en regnfull sommeren i 1963, men det er en film om den første forelskelsen og man blir også forelsket av filmen. Selv kan jeg knapt huske å ha en gjensidig forelskelse, så jeg tenker ikke tilbake på en bestemt person når jeg ser filmen, men jeg husker følelsen av den første ordentlige forelskelsen og den dukker alltid opp når jeg ser denne filmen. Kanskje det kommer av et perfekt soundtrack? Perfekt setting? Jeg vet ikke, men det er sånn jeg opplever filmen. Det er jo ikke bare en kjærlighetshistorie, det er historien om Babys forvandling fra jente til kvinne. Hun blir voksen over sommeren, noe faren bl.a. sliter med å akseptere. Og det er heller ikke en kjærlighetshistorie om to som kommer til å leve lykkelig alle sine dager. Forholdet til Johnny Castle og Baby er over når sommeren er over. Men det gjør om mulig filmen bare enda bedre i mine øyne.