Magic Moments: Mine yndlingsøyeblikk!

Når man først har begynt å rangere lister, klarer man ikke helt å legge det fra seg heller. Nå har jeg sittet og grublet, gjort research og sjekket hva andre mener, begrenset og kuttet ned til jeg til syvende og sist sitter igjen med ti øyeblikk fra Harry Potter-filmene. NB! Spoiler alert.

10. Når Ron blir keeper for Dryffindor i Quidditch i Harry Potter and the Half-Blood Prince (David Yates, 2009). Jeg syntes det er en herlig scene, når Lavender Brown kaster seg over ham og Hermione setter fugler etter ham. Men jeg liker nok scenen fordi filmen oppfattes noe tung og dyster for meg. En Harry på lykkerus, Ron på forelskelses-eliksir og Quidditch-kampen er lyspunktene i en ellers mørk film. Sykeseng-scenen er priceless, men det er ekstra gledelig for en Ron-fan å se at han får sine fem minutter med berømmelse for en gangs skyld. *Sukk*

9. Nok en gang et Ron-øyeblikk, denne gangen fra Harry Potter and the Goblet of Fire (Mike Newell, 2005): Øvelsene til juleballet hvor Ron blir nødt til å danse med Minerva McGonagall. "Now, Mr. Weasley, put your right hand on my waist." "Where...?" Harry snur seg bort til tvillingbrødrene Fred og George og sier; "You're never gonna let him forget this, are you?" "Never," svarer de i kor. *Sukk* (Når de finner Neville Longbottom øve med blanke sko på Gryffindors soverom, er også et priceless øyeblikk, til musikken av Patrick Doyle.)

8. Første møtet med Diagon Alley, i filmen Harry Potter and the Philosopher's Stone (Chris Columbus, 2001). Det er en virkelig magisk introduksjon til filmserien, og med musikk av John Williams i tillegg. Epic stuff. Den scenen får meg til å ønske at jeg var en heks og at slike steder eksisterte. *Sukk*

7. Muligens den mest skremmende scenen jeg har vært vitne til i hele Harry Potter-serien. Dansescenen med Harry og Hermione i Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1 (David Yates, 2010). Først tenkte jeg bare det at det noe ungdommelig naivt og igjen bittersøtt i dette lille øyeblikket med glede i jakten etter horocruxes. Helt til de slutter å danse og spenningen bygges opp. Lettelsen er nesten stor da Hermione til slutt snur seg bort. Puh...

6. Vårt første møte med the dementors i Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (Alfonso Cuarón, 2004). Jeg har en tendens til å glemme at denne filmen er den første gode Harry Potter-filmen, jeg vet ikke helt hvorfor. Men denne scenen, hvor dementors kommer inn på toget, er en av mine klareste favoritter.

5. Nok en gang fra Harry Potter and the Prisoner of Azkaban: Sirius Black dukker opp! Enough said.

4. Fra Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (David Yates, 2011), nemlig kysset til Hermione og Ron! Impulsivt, men fra en altfor dum vinkel, så jeg ble en smule skuffet. Det betyr derimot lite når man har ventet 10 år på det. *Sukk*

3. Nok en scene fra Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2; Minnene til Severus Snape! For en som ikke har lest den siste boken, er det en enorm twist, men når jeg tenker etter så burde jeg kanskje sett den komme. Gråt, som sagt, som en baby.

2. Et av de mest overraskende scenene i hele Harry Potter-serien estetisk sett, er scenen fra Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1. Nemlig The Tale of the Three Brothers. Jeg er en stor, stor fan av animasjon og når de velger å gjøre scenen hvor Hermione leser om the Hallows om til en kort animasjonsfilm av Ben Hibon, kan jeg ikke gjøre annet enn å hoppe opp og ned og hyle hysterisk. Vakkert!

1. Jeg mener jeg er ganske sikker på at mitt store favorittøyeblikk i Harry Potter-serien er fra Harry Potter and the Order of the Phoenix (David Yates, 2007): Dumbledore vs. Voldemort! Etter Harry Potter and the Prisoner of Azkaban gikk jeg lei av Harry Potter-universet (utrolig nok). Til tross for dette måtte jeg analysere Harry Potter and the Goblet of Fire da jeg begynte på universitetet, men det var ikke før jeg så Harry Potter and the Order of the Phoenix med søsteren min en juleferie at jeg virkelig begynte å like det igjen. Og mye av det var takket være denne scenen. Fantastisk.