Kung Fu Panda (2008)

"He was so deadly, in fact, that his enemies would go blind from over-exposure to pure awesomeness!" Dreamworks vet hvordan de skal lage underholdende animasjonsfilmer: Shrek (2001), Sinbad: Legend of the Seven Seas (2003) - jeg likte den - Shrek 2 (2004) - seriens beste hittil - Madagascar (2005), Wallace & Gromit: The Curse of the Were-Rabbit (2005) - it's a must! (Det er i alle fall de jeg har sett, og som jeg anser verdt å nevne.) Kung Fu Panda er en av de beste av Dreamworks animasjonsfilmer. Den åpner fenomenalt; med en animedrøm. DIGG! Deretter følger vi pandaen Po som drømmer om å bli en kung fu-mester, The Dragon Warrior.

Humoren er god nok, men det er historien om Tai Lung, den store skurken i filmen, som stjal hjertet mitt. Forholdet mellom Shifu, læreren til kung fu-mesterne og Tai Lang, hans fostersønn, er egentlig det mest interessante jeg har sett i en film for barn (i vestens filmer i alle fall). For meg var det nesten som havfruen Ariel som gjør opprør mot faren sin, havkongen Triton all over again. Hjerteskjærende. Likevel var Tai Lung og Shifu-historien kul og underholdende.

Kampscenene er faktisk kule. Jeg likte scenen med "The Furious Five" vs. Tai Lung ved bruen best kanskje? Dreamworks reklamerte stort med at de har fått med seg selveste Jackie Chan og Angelina Jolie med som stemmene til Monkey og Tigress, to av the furious five, men tro ikke at du kommer til å høre så mye dem. Det er Jack Black, stemmen til Po, og Dustin Hoffman, stemmen til Shifu, som står for det meste av snakkingen.

Bra film. Skal komme en oppfølger neste år. Næææ?

Søt reklame!

Sommeren 2006 var jeg nesten fanatisk opptatt av global oppvarming (takket være An Inconvenient Truth, 2006), og blant annet uv-stråler; så den sommeren gjemte jeg meg for solen og var likblek hele året. Men denne reklamen er søt. Ta toget, det er den beste transporten for miljøet.

Ny yndlingsfilm!

Endelig fikk jeg sett Star Trek (2009) også! "The biggest and coolest film of 2009," som Total Film beskrev det på forsiden av april-utgaven. Det skal i alle fall mye til før de andre filmene kan måle seg med årets blockbuster. En sci-fi film av JJ Abrams kan ikke bli bedre enn dette. "Star Trek er enhver kinogeeks våteste drøm." (Birger Vestmo, NRK P3)

Men noen trekkies kan ende opp med å hate den, siden deres store filosofi nå går mainstream: "Litt mer action og kjekkaseri enn kvantefysisk spekulering og popvitenskapelig undring, og det har deler av Trekkies-bevegelsen reagert på. For oss andre betyr demokratiseringen av dette universet en tilgang på en verden med knallhard logikk, der det til stadighet settes krav til karakterenes rettskaffenhet og rang." (Einar Aarvig, FilmMagasinet)

Jeg dessverre er ikke så altfor kjent med Star Trek-universet, men jeg fikk i alle fall sett Star Trek: The Motion Picture (1979) og Star Trek II: The Wrath of Khan (1982) før jeg så denne. The Wrath of Khan regnes å være den beste, i alle fall hittil, i filmserien. Og i denne filmen, nr. 11 i rekken, (men den fungerer som en prequel for hele serien,) ser jeg flere likheter med The Wrath of Khan; med tanke på skurken (blant annet hans sorg og hevnlyst, og hans torturmetoder) og deler av plottet. Det var slik jeg oppfattet filmen. Men i kjent JJ Abrams stil, utvikler også filmen seg og tar overraskende vendinger - og jeg elsker uforutsigbare filmer! Da jeg så på Eagle Eye (2008) for eksempel, gjettet jeg meg fram til det ene etter det andre - ingen overraskelser! Det er kjedelig! Star Trek derimot er overraskende på mange måter; den åpner med et pang! Jeg var på gråten i filmens første minutter; jeg har aldri opplevd en film som fanger oppmerksomheten min såpass i åpningen slik som denne. Så hadde jeg egentlig ikke forberedt meg på JJ Abrams' sans for tidsreiser og plott-tvister. Karakterene var fargerike til tusen, hvor Scotty (Simon Pegg) kommer til rett tid, og han var rett mann for rollen. Chris Pine var rett til rollen som unge Kirk, og Zachary Quinto er "an actor "born to play Spock," according to JJ." Yndlingene mine fra de første filmene var (utrolig nok) Spock og Pavel Chekov, i denne filmen spilt av Anton Yelchin, og de var favorittene mine nå også, med Simon Pegg.

Les anmeldelsen (skrevet av Vegard Larsen) til Dagbladet av filmen. Kanskje litt dramatisk anmeldelse, men jeg regner med at når han gir filmen terningkast 6, så er han nok litt gira på filmen. Han åpner jo med å fortelle om åpningen. I hans ord var det "over the top, kitschy som faen og jeg digger det. Enda er det duket for to timer warp-speed. Hallelujah!" Og til trekkiene har han dette å konkludere hele anmeldelsen med; "Star Trek slik du kjenner det er historie. JJ Abrams har redefinert merkevaren, han har pusset og polert og skapt en underholdningsgigant som er for stor for nerdene alene." Jeg er ganske enig i alt det Larsen skrev i denne anmeldelsen egentlig. Jeg trodde filmen ville gjøre det mye bedre på kino enn det den har gjort.. Skuffende..