søndag 11. juni 2017

Min flukt i stormfulle tider: Jessica Fletcher (Del 1)



Denne bloggen handler opprinnelig om virkelighetsflukt, og dette er innlegg er ganske det mest direkte på denne bloggen om å flykte fra virkeligheten.


Når jeg har det vanskelig og humøret er på bånn så er det én serie som kan balsamere mine vonde sår. Alle har nok sine favoritter og særheter når det kommer til trøst, men for min del er det Murder She Wrote, eller som serien heter i Norge: Jessica Fletcher.

Det var under studietiden jeg virkelig forelsket meg i denne søte krimserien. Til tross for at serien handler om menneskets mørke sider, sånn som sjalusi, utroskap, maktmisbruk, syndig begjær, overgrep og drap, er tonen lettbent, munter og trivelig. Og det er noe med dette som gjør at serien har blitt en trygghet for meg. Min fornuft forteller meg at man ikke er så avslappet i slike ekstreme situasjoner, men for en med høysensitivitet oppleves dette som betryggende. Til tross for at det stormer rundt dem tar de det hele med overraskende ro.

Det å nyte livet og ikke slave som en trell

Min favorittepisode er dobbeltepisoden "Mirror Mirror on the Wall" (S05E21 og S05E22) og det skyldes nok at den er litt annerledes, mye på grunn av at det er en dobbeltepisode og vennskapet mellom Jessica og bestevennen hennes, Dr. Seth Hazlitt. De pleier vanligvis å knete og diskutere uten at dette går inn på dem, men denne episoden åpner med at Seth kritiserer Jessicas livsstil. Senere når de blir venner igjen blir Seth forgiftet, noe som avslutter den første delen av dobbeltepisoden.





Disse episodene har jeg hatt i bakgrunn under siste innspurt med mastergraden min og nå senest
denne uken under avslutningen av et prosjekt jeg har hatt på jobb. Av en eller annen grunn har denne blitt en støtte og trøst under vanskelige tider. Hvorfor jeg blir trøstet av spesielt disse episodene er at Seth i starten av episoden minner henne om å leve livet og ikke være en slave til skrivemaskinen sin. Det var noe jeg kjente igjen som en stresset student. Seth og Jessica krangler om hennes livsstil, hvor han påpeker at hun aldri hadde slitt seg ut for et forlag hvis mannen hennes fortsatt hadde levd.

Så starter mysteriet: En krimforfatterinne kommer på besøk, doper ned Jessica og stjeler manuskriptet hun har jobbet så hardt med. En detektiv blir funnet død i bunnen av en klippe i Cabot Cove. Den utro ektemannen til forfatterinnen dukker opp i småbyen med sin bortskjemte og spillavhengige sønn og forfatterinnens manager. Seth spiser en av eplene forfatterinnen har gitt Jessica og faller om forgiftet av eplet. Episoden handler om morderisk sjalusi med klare tegn til eventyret Snøhvit. For det første heter episodene "Mirror Mirror on the Wall", som er det den onde dronningen sier til det magiske speilet i eventyret. For det andre gir den onde forfatterinnen Jessica store, røde epler som er forgiftet, som også er det den onde dronningen forgifter Snøhvit med. Og til sist synes jeg det er veldig festlig at forfatterinnen forteller Jessica at hun opplever det som å ha falt inn i en Walt Disney-film når hun ankommer Cabot Cove.

Lang historie kort: Seth overlever og Jessica løser mordmysteriet, og når alt roer seg inviterer Seth henne med ut på fisketur. Hun sier at han burde hvile da han nylig ble skrevet ut av sykehuset, mens han forteller at han nesten døde og vil nyte det morgendagen har å by på. Jessica avslår invitasjonen da hun må jobbe med sin nye bok. Neste morgen ser vi henne taste på skrivemaskinen sin, misfornøyd med materialet sitt, før hun løper ut døren og sykler ned til kaia der Seth venter på henne.

 


For en som jobber under press og stress er disse to episodene en god trøst som forteller meg at det er greit å tillate seg en pause fra maset innimellom. At man må unngå å ende opp som en slave for arbeidet da ingen takker deg for å slite deg ihjel. Dette sammen med den rørende fortellingen om vennskapet mellom enken Jessica og enkemannen Seth og sommerferie-følelsen spesielt avslutningen vekker hos meg gjør disse episodene oppløftende og oppmuntrende. Episodene gir meg trøst og håp om at morgendagen vil være en bedre dag og derfor er denne dobbeltepisoden min favorittepisode.