søndag 19. juli 2009

Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)

Det ble ingen premiere slik jeg først hadde planlagt, men endelig fikk jeg sett en film nær premieren, og med fullstappet kinosal. Det er lenge siden! Forrige filmen jeg så på kino med full kinosal, er Watchmen (2009) i mars!

Jeg har kun lest første kapittel av denne boken, så jeg er ingen trofast Harry Potter-fan. Jeg har lest de første bøkene, sammen med søsteren min. Men jeg likte filmene. Dere som har lest mine tidligere innlegg om Harry Potter-filmene, skjønner at jeg hadde noen problemer med dem en stund. Etter Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (2004) nektet jeg å se Harry Potter and the Goblet of Fire (2005). Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg orket ikke mer fra det universet på den tiden. (Sjekk ut "fantasy"-etiketten..)

Uansett; denne filmen, som er den første jeg har sett på kino siden -the Prisoner from Azkaban, er kanskje den beste? Jeg elsket så mange av bildene i filmen. Veldig lekker og vakker å se på. Og karakterene vokser enormt i denne filmen. I tillegg spiller Ron og Draco større roller i denne filmen. Fantastisk. Og all spenningen og drama; starten på avslutningen. Likevel; Harry Potters kjærlighetsliv er noe jeg er mindre interessert i. Hermine og Ron? Super bra! Har liksom vært interessant fra begynnelsen av. Og i denne filmen fortsetter intensiteten fra -the Goblet of Fire. Men kanskje filmen inneholder verdens dårligste sjekketriks? Knyte skolissen til en fyr? Merket det ble merkelig stemning i kinosalen.

Det var også mye seksuell humor i filmen. I det minste var det slik publikum (utenom alle 11-åringene der?) tolket det. Hetero- som homoseksuelt, i tillegg til latterlige forelskelser. Dessuten er det mange trylledrikker som er i denne filmen; Harry Potter på lykkerus, direkte rus, var veldig festlig. Ellers kommer jeg ikke på annet å si atm. Utenom at jeg skal ta opp bøkene igjen.

tirsdag 7. juli 2009

Det ligger alltid en form for galskap bak et geni

Jeg får vel snakke om Michael Jacksons bortgang jeg også. Alle har snakket om ham nå, og det på internett, tv og radio, og det har vært rikt med diskusjoner med familie og venner. Jeg har derimot ikke hatt internett i flere dager - så jeg har ikke fått uttrykket meg om hans bortgang før nå; men av det jeg har sett på bloggene, har jeg fått inntrykk av at Michael Jackson hadde en betydning for mer eller mindre alle.

Det er vel få av de som ikke vokste opp med Michael Jacksons musikk. Det er vel få av dem som ikke har hørt om Michael Jackson, eller hørt hans sanger i løpet av livet.

Mens Nicole vokste opp som en hardbarka fan av MJ, takket være hennes far, så vokste jeg opp med en mor som elsket ABBA og en far som elsket Elton John - men Michael Jackson fant likevel veien fram til vårt stereoanlegget da jeg var liten. Hans musikkvideo (Black or White) skal, ifølge min mor, ha fanget oppmerksomheten min med en gang. Jeg var forelsket i Macauley Culkin da jeg var liten også, men jeg har også aldri glemt den musikkvideoen. Det samme med julemusikken vi alltid spiller (Absolute More Christmas, 1994) - så reagerte jeg kraftig på Michael Jacksons sterke stemme i Santa Claus is Coming to Town. Så mye kraft i et så lite menneske.

Det jeg elsker mest med Michael Jackson, utenom hans musikk, er hans kreativitet. Han døde 50 år gammel, men i løpet av de årene hadde han forandret musikkverden og dansestilen verden over. Omskrevet musikkhistorien gang på gang. Og det med legendariske musikkvideoer (det er ingen nyhet at Thriller-videoen revolusjonerte musikkverden), skyhøye salgstall og utrolige sanger. Etterfølgere av hans arv er Justin Timberlake og Britney Spears - disse to har aldri lagt skjul på deres fascinasjon for ham - Usher, Chris Brown, Rihanna.. Popverden ville ikke vært det samme, deres musikkvideoer ville ikke vært de samme. Hans kreativitet forandret musikkverden, dansestilen og musikkvideoene. Ikke dårlig. Bare trist at journalistene fokuserte på galskapen i personligheten hans etter hans dødsfall. "Den gale mannen skygger over den geniale."

Jeg digger jo Mozarts musikk også? Men han skal jo også vært gal og ikke til å leve sammen med, han var en økonomisk katastrofe - uansvarlig og notorisk utro. Hvorfor skal jeg heller fokusere på dette når musikken hans var så fantastisk? Hans musikk revolusjonerte jo også musikkverden - på den tiden. Om Michael Jackson hadde psykiske problemer (trolig), var han pedofil (usannsynlig), var han gal? Det spiller liten rolle for min del. Slik jeg ser det, ville livet hans bli en helsikes film.

Mine favoritter av hans sanger:
- Thriller
- Beat it
- Billie Jean (også versjonen til Kayne West - den eneste gode av de nye versjonene på 25 års jubileumsalbumet av Thriller)
- The Way You Make Me Feel
- Black or White
- I'll Be There (Jackson 5)
- Can You Feel it? (Jackson 5)
- Dirty Diana
- Give in to Me (ganske lik Dirty Diana, men med Slash på gitar!)
- Rock With You
- You Rock My World
- Don't Stop Till You Get Enough
- Smooth Criminal
- Earth Song
- Heal the World
- They Don't Really Care About Us
- og fler vil det nok bli nå som interessen skyter til topps!

Jeg syntes nesten det er ironisk at jeg ikke fant Thriller CD'en min. Jeg ville ha med meg den hjem for sommerferien. Jeg fant bare coveret, men ingen CD. Også at så mange sanger nevner MJ nå for tiden; Aquas Back to the '80s og Keri Hilsons Knock You Down. Er det noen andre som syntes Lady Gagas video av Lovegame kan minne om Michael Jacksons Bad?

I dag fikk jeg med meg minnestunden til Michael Jackson også. Fy, som jeg gråt. Og det med Paris på slutten var bare helt fryktelig å være vitne til. Jeg er litt mellom den oppfattelsen at folka burde stoppet ungen, og at hun kanskje følte for å forsvare faren overfor ondsinnet tunger - det kom jo etter Marlons "de andre har alltid hakket ned på deg og fornærmet deg, hvor mye kan et menneske tåle?" - så det var vel et forsvar mot ryktene om at han var en dårlig far/ pedofil. Stakkars unge, jeg føler med henne. Jeg og søsteren min gråt i alle fall grusomt mot slutten av showet. Mens vi lagde taco, sang vi Jackson 5s I'll Be There. Det var kost, men det var likevel noe melankolsk ved det.



Litt for mange og for høye lydeffekter i denne videoen, men selve sangen er en av mine yndlinger.








Men jeg er rimelig sikker på at danseshowet, So You Think You Can Dance, kommer til å ha en tribute av Michael Jackson. Hvis ikke, blir det nesten for rart..