Ny yndlingsserie: MAD MEN!

Fire dager med bare MAD MEN... Jeg har faktisk sett alle de tre sesongene på fire dager.. Det er nesten litt sært hvordan jeg forelsket meg i denne serien helt uten videre. Jeg kjøpte den første sesongen nesten ved en tilfeldighet, for jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke gavekortet til Platekompaniet på. Men tusen takk for den fine julegaven, onkel! ;D

Så over til hvorfor jeg forelsket meg såpass i denne serien; for det første er serien satt til 60-tallet. Presidentvalget, Marilyn Monroes død, Cuba-krisen, Martin Luther King jr., Vietnam-krigen og drapet på John F. Kennedy går i bakgrunnen på nyhetene eller de diskuterer hendelsene, i tillegg til deres egne problemer. Tenk for eksempel det å holde et bryllup dagen etter drapet på JFK. Det andre som gjør settingen ekstra interessant, i alle fall for min del, er klærna og musikken de spiller.

For det andre handler serien om arbeidslivet og privatlivet til et av de beste reklamebyråene i New York. Og de gjør det mye bedre på arbeidsplassen enn hjemme. Likevel skulle jeg ønske at vi fikk se flere av de reklamene de jobber med og ikke bare høre diskusjonene deres. Og det skjer så mye hysterisk på kontorene deres. En fyr mister et bein pga en gressklipper, en fyr tisser på seg, noen starter en slåsskamp, og noen har sex. Herlig overfladisk, sett utenfra som galskap, helt normalt i deres univers.

For det tredje er det hovedpersonens merkelige dobbeltliv. Han er liksom flere personer: det er vanskelig å vite hva han virkelig vil. Når hans tidligere liv tar ham igjen, drar han til sine elskerinner. Det er kanskje det eneste jeg forstår av hans følelsesliv. Vil han være gift eller er han der kun for barna? Han har flere personligheter. Sånn ser jeg det. Men yndlingskarakteren min, er Peggy Olson. Hun begynner som sekretær for Don Draper på Sterling Cooper i den første episoden. Det viser seg at hun er smartere og flinkere enn visse av "tekstforfatterne", og til slutt får hun sitt eget kontor. Og det er nesten verre for henne enn for sekretærene (som må finne seg i ganske mye trakassering), siden hun må finne sin egen plass i en ganske sjåvinistisk arbeidsplass. Som for eksempel at mannfolkene drar på burlesque/strippeklubb for å feire å ha gjennomført en avtale med en kunde og hun må sitte der med en haug med mannfolk som sikler.

Jeg nevnte at serien var ganske sjåvinistisk. Det er merkelig hvordan såpass sjåvinistiske svin kan virke tiltrekkende. Men det er egentlig ikke noe nytt fenomen. Chuck Bass i Gossip Girl for eksempel. Man skal lete lenge etter et lignende svin. Men det er det paradoksale i karakternes personlighet som interesserer. De oppfører seg som svin, men plutselig viser de en helt ny side av seg selv og virker plutselig tiltrekkende. Dualisme fungerer ganske bra sånn sett. Karakterene Don Draper og Pete Campbell er karakterer som virkelig har sine fæle og gode sider (men man må nok grave ganske dypt for å finne noe godt med Pete, med mindre man ser en utilfredsstilt fyr som ikke er så glad over livet sitt, etc). Så serien har sine interessante karakterer, selv med alt det sjåvinistiske..

Til syvende og sist, syntes jeg MAD MEN er litt annerledes. Det er sært og det fungerer. Jeg likte den tredje sesongavslutningen. Den var ikke akkurat spennende, men det var heller en følelse av fandenivoldsk. Etter alt rotet de har havnet i gjennom årene, alle pengene de har tjent, men ikke nyter å tjene, sørger de for at de får sparken og tar med seg sine beste ansatte. Jeg tror jeg aldri har koset meg såpass med en sesongavslutning egentlig. De er enten altfor dramatiske eller melankolske, noe man setter et stort spørsmålstegn ved, og hele konseptet blir snudd på hodet. Men her beholdt de sin vanlige stil, veldig tro mot Don Drapers filosofi, og starter på nytt med blanke ark.

Hva skjer heretter? Kommer det en ny sesong, eller blir dette slutten? Begge alternativene fungerer for min del, faktisk. For jeg misliker de seriene som holder på i evigheter, og tilslutt er deres gullalder plutselig slutt og de avslutter hele serien som en dårlig spøk på hele konseptet. Hvorfor ikke gi seg med verdighet? Gossip Girl kunne bli avsluttet etter at de sluttet på High School. Skolen var en viktig del av hele serien, og nå er alt ute av balansen. Jeg orker ikke å følge med på produsentenes twists med nye og uinteressante romantiske intriger for å holde på seere.. Nå er det kanskje dumt å sammenligne MAD MEN med GG, men GG er et "fenomen" av en serie, mens MAD MEN er en kritikerrost serie. Uansett; jeg venter i spenning.