Revenge: Daddy's little action girl

Jeg ser på andre ting enn reality-TV selvfølgelig, og en av de største obsessions-seriene mine akkurat nå, er Revenge! Så langt i år har jeg blitt en smule avhengig av flere serier, først The Sopranos, så The Wire og nå Revenge. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg er så begeistret for denne serien, men jeg tror det har mye med at det handler om en ung kvinne med en vendetta.

"Neither earth nor ocean produces a creature as savage and monstrous as woman." Jeg liker åpningen av episodene faktisk, at det er et urolig hav i bakgrunnen. Jeg opplever det som symbolsk for hovedkarakteren: hun er jo ganske rolig på overflaten, men har et drepende raseri på innsiden. Og jeg tenker også at hele den første sesongen er en "stille før stormen"-dramaturgi, med en voldsom sesongfinale i vente.

En annen grunn til at jeg liker serien er at den er bygget på andre karakterer som Nikita og "The Daughter Archetype". Jeg har hatt en liten mistanke på om dette er noe som har blomstret i etterkant av Lisbeth Salander-bølgen, bare pakket inn i et penere, mykere og kanskje mer romantisk format. Men mens Salander er mer en "Rape-Avenger", har Emily Thorne mer tilfelle med The Daugther Archetype.

Det sies at The Daughter Archetype inneholder tre punkter: For det første må hun bli lært opp av en eldre mann eller et mannlig system som lærer henne hvordan hun skal opptre. For det andre må hun kunne "maskere" seg troverdig, ved å spille på stereotypisk femininitet og maskulinitet. Det tredje og siste punktet går ut på hennes forhold til hennes sjef og arbeid, som blir kalt prostitusjon. Om man snur og vender litt på dette, kan det stemme overens, selv om mye av Emilys fortid er ukjent for oss og noe vi bare får et par innblikk i under hennes tilbakeblikk. Det viser seg for eksempel i episode 1x10 at hun tidligere har hatt en læremester i hennes forberedelser til sin vendetta.

Når det kommer til maskering, må jeg nesten beklageligvis innom psykoanalyse. Først og fremst trenger datteren en sterk motivasjon for å bli en "daughter agent", og den som har sterk påvirkningskraft er faren. I denne serien vokser Emily opp i den tro at faren hennes var en terrorist som ble drept i et fengselsopprør. Som datteren til en terrorist utvikler hun seg til å bli en destruktiv kvinne og havner i fengsel. Når hun kommer ut, mottar hun en kiste som inneholder farens dagbøker med hans teorier for konspirasjonen mot ham. Hun blir besatt av ønsket om hevn og gjennomgår en forvandling for å kunne mestre planen sin.

Alright, nå starter det: det sies at angående The Daughter Archetype spør man seg alltid hvorfor hun er sånn, hva har skjedd for at hun skulle bli slik? Dermed er det et tegn på at dette ikke er vanlig oppførsel for en kvinne. Vil det derfor sies at hennes oppførsel er av det maskuline? Gjemmer hun sin maskuline oppførsel med en feminin maske for å behage menn og lure dem til å tro at hun ikke har denne maskuline "makten"? Femininitet er ifølge Joan Riviere et mønster for kvinners sosiale oppførsel, som de blir opplært i gjennom barndommen, men startpunktet for The Daughter Archetype skjer ved tapet av denne lærdommen på grunn av en ødeleggende barndom.

Når det kommer til punktet med prostitusjon, er hun dedikert til oppdraget sitt med å ødelegge familien som fikk hennes far uskyldig dømt innenfra, noe som tilsier at hun må forføre sønnen deres, Daniel. De prøver kanskje å glatte over dette ved å hinte til at hun kan ha ekte følelser for Daniel, men jeg syntes at det for det meste bare er tull. Er det en fyr hun liker, må det være barndomsvennen Jack. Kyss-scenen med Daniel på husken i episoden 1x07 er et godt eksempel på det, iallfall for min egen del.

En dramaserie med en vendetta á la Greven av Monte Cristo (regner jeg med?), i tillegg til et romantisk trekantdrama pluss en smule feministisk filmteori å vektlegge seg på. Det er ikke så rart jeg er fascinert.