Endelig en amerikansk serie som tør å fokusere på det groteske og okkulte. "Hannibal" leker sadistisk med sinnet og appetitten.
"Hannibal" er en serie som våger å vise det sadistiske og groteske ved okkulte mordmysterier. Etter min mening er altfor mange amerikanske serier for feige til å virkelig satse på det groteske. Det er nok av krimserier som forandrer fargen på blod, forminsker mengden av blod eller unngår å vise blod i det hele tatt og nøyer seg med at karakterene får noen blåmerker istedet. Men nå har "Hannibal" en nesten glorifiserende og kunstnerisk holdning til åsteder som kan forferde de fleste. Det er nok mange som misliker serien av de samme grunnene som jeg hyller den for. Jeg synes det er forfriskende at noen faktisk går 100% inn for det brutale og ikke har overfladiske fremstillinger av etterforskning og vold. Det er godt at noen andre enn HBO tør å satse på det groteske.
Da HBO-serien "True Detectives" kom ble jeg tiltrukket av løftet om noe sadistisk. En av grunnene til at jeg likte serien var at jeg forventet at serien (eller forbrytelsene) skulle være mer satanistiske enn de ble fremstilt. Derfor ble jeg naturlig nok noe skuffet. Til å ha mulighet til å kunne vise så mye hud, pupp og sex mener jeg vi fikk se overraskende lite grotesk i serien. Serien handlet mer om forholdet mellom de to etterforskerne enn selve etterforskningen. Den hadde et fascinerende skuespill, manus og atmosfære, men for meg ble den overraskende tam.
Allerede i den første episoden av "Hannibal" merker man at man ser noe utenom det vanlige. Drapshandlingen vist baklengs; vi får se blodspruten returnere til ofrene i sakte film før hovedpersonen Will Graham (Hugh Dancy) setter seg i rollen til morderen og gjennomgår drapene. Dette er repeterende for hele sesongen hvor han avslutter gjennomgangen med å konstatere "this is my design". Ikke bare blir vi vitne til grusomhetene i detalj, men hovedpersonen vi skal sympatisere med stiller seg så naturlig inn i rollen som morderen. Dette er noe som fører til at grusomhetene oppleves som "nærmere" for meg, men også noe surrealistisk i en mentalt form.
Jeg sammenlignet serien med "True Detectives", men jeg kan jo ta et annet eksempel. Det er riktig nok ikke "mord og mysterier-serie", men det er et godt eksempel på typisk amerikanske krim. "The Blacklist" var en krimserie som virket både lovende og spennende, med imponerende skuespillere (les: James Spader). Men etter to episoder ble det klart at dette var en krimserie i gåseøyne, men svevende konspirasjonsteorier uten realisme. Serien hadde for vane å love et dramatisk klimaks som vi alltid ble frarøvet i siste sekund i noe de trodde skulle være en sjokkerende vending. Jeg kunne forutse med skremmende nøyaktighet hvilke feige utveier de ville ta for å forlenge den "spennende" etterforskningen (et eksempel var at jeg forutså at et vitne skulle bli påkjørt før de fikk vitnet).
Altfor mange amerikanske spenningsserier gjør dette og det er verken spennende eller motiverende for en seer å oppleve en slik dramaturgi. Stadig vekk ser vi lovende seriekonsepter som blir ødelagt av produsentene ikke våger å satse på det voldelige og brutale, at de heller tar enkle snarveier for å unngå grusomheter. Et filmeksempel er "World War Z" hvor blodet var farget svart for at de skulle få en lavere aldersgrense og dermed kunne tjene mer med et bredere publikum. I våre dager har vel alle utenom noen få serier (sånn som for eksempel "Game of Thrones", "The Walking Dead", "Outlander"...) ganske milde fremstillinger av vold. Selvom det er noe størknet blod her og der er det ikke en brutalitet som stikker spesielt dypt.
Åstedene i "Hannibal" er syn som stikker veldig dypt derimot. For meg er det en fascinerende estetikk over fremstillingene av åstedene, se noen av dem under her. Jeg vil bare konkludere det hele med at det er bra at noen serier faktisk går inn i det groteske og ikke er redd for å sjokkere seerne. Min mening er at denne serien virkelig tar seerne på alvor og ikke leker krim. Når en serie først skal handle om kannibalen Hannibal Lector kan man ikke gå halvveis gjennom sånn som amerikanske serier har en tendens til å gjøre. Noe annet enn dette hadde vært helt katastrofe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar