Harry Potter: "The Biggest Franchise of All Time"

"Hogwarts is under attack.... The once-proud Great Hall - a set that's been standing here at Leavesden Studios since 2001's The Philosopher's Stone and scene of many celebratory term-time banquet - is lying in ruins, decimated by the battle raging outside." (Total Film #181 July 2011) Det tok 10 år å filmatisere de 7 bøkene om eventyrene om Harry Potter, og mye har forandret seg, både i den fiktiv trollmannsverden og i virkeligheten. Med alle terrorangrepene, de store politiske hendelsene gjennom 10 år. Disse årene må ha preget filmene, siden slike hendelser forandrer vår oppfattelse av samfunnet vi bor i, og dermed preger også samfunnene som skildres på film. Men finner vi tegn på det i dette filmuniverset?

Mange mener at vi gjør det. Noen sammenligner det med dagens samfunn, mens flesteparten påpeker assosiasjoner med nazistene og andre verdenskrig. Da vi fikk beskjed om å analysere The Goblet of Fire (Mike Newell, 2005) på universitetet i 2007, nevnte mange at Voldemorts Death Eaters lignet på Ku Klux Klan. Dog ble vi senere forklart at bilder er polysemiske til det kjedsommelige. Det avhenger derimot på kontekstene de blir presentert i. Og i akkurat denne sammenligningen kommer jeg alltid til å tenke på denne scenen fra The Da Vinci Code (Ron Howard, 2006):

Symbolikken i Harry Potter-filmene har også fascinert meg, selv om jeg ikke har studert det nærmere. Med kristen symbolikk er det jo enkelt, men som klippet over viste, finnes det flere muligheter. Selv leser jeg slangene i filmene, til og med huset Slytherin, som onde på grunn av historien om Adam og Eva. Og dødningshodet symboliserer ofte døden. Men jeg fant noen nettsider om symbolikken i Harry Potter-fortellingene; sånn som The Dark Mark (med dødningshodet og slangen i munnen) er visstnok "the symbol for eternal life" - noe som utrolig nok gir mening med tanke på Voldemorts horocruxes. Voldemort blir beskrevet som "... the result of our disobedience of the laws of God's original universe"... Hun her skriver også om likhetstrekkene med Bibelen (noe som tydeligvis ble publisert i 2004, før bøkene var fullført, noe jeg syns er litt sjarmerende).

Men tilbake til virkeligheten... Det er spesielt i The Half-Blood Prince (David Yates, 2009) at jeg tenker om actionscenen stammer fra terroren fra virkeligheten, som for eksempel terrorangrepet i London under sommeren i 2005. Hvordan oppfatter det britiske publikumet å se The Millennium Bridge bli revet fra hverandre? Denne scenen havnet på førsteplass av Total Film-magasinets liste over de beste øyeblikkene fra serien. (I allefall i papirutgaven deres, på nettsiden er det en lengre liste med et annet resultat.) "... the sixth installment opens with a stonking action set piece that sets events, for the first time, in contemporary Britain... It's a flawlessly rendered CGI moment in wich the world of wizardry finally collides with reality." (Total Film #181 July 2011)

Men hvordan vil ungdom oppfatte det i framtiden? Det lurer jeg også veldig på. Vil de le av teknologien? Vil de oppfatte det hele som et meningsløst hysteri, slik som mange kanskje føler for Star Trek og Star Wars? Kommer de til å avvise det? Eller kommer de til å lage remakes eller ødelegge det, slik som George Lucas gjorde med sine prequels? Jeg håper at spillefilmene forblir som de er, men animasjonsversjoner er jeg egentlig åpen for. Anime-teasingen er i allefall kjempe morsom, men det blir nok med teasingen.